Det er flere gode grunner til å utføre plukkanalyser av avfall. En plukkanalyse kan brukes til å se hvilke fraksjoner som oftest feilsorteres, kartlegge potensialet for økt kildesortering eller dokumentere returgrad i forbindelse med produsentansvar.
Hvordan gjennomføres en plukkanalyse?
En plukkanalyse gir nyttig informasjon om hva avfallet inneholder. Analysen tar utgangspunkt i en bestemt avfallsstrøm, for eksempel glass- og metallemballasje, som sorteres for hånd. Sortert avfall deles inn i ulike fraksjoner. Etter sortering veies fraksjonene, og man sitter igjen med en oversikt over hva avfallet består av.
Hva kan resultatene fra en plukkanalyse brukes til?
Ved å kartlegge hva avfallet inneholder, kan man se hvor flinke nærings- og husholdningskunder er til å sortere, og oppdage misoppfatninger når det kommer til sorteringen. På bakgrunn av dette kan man spisse informasjonen ut til de som leverer avfallet. Dette kan være ved å få tydeligere frem at det kun er emballasje av glass- og metall som skal samles inn som glass- og metallemballasje.
Plukkanalyser kan gi en bedre oversikt over hva som faktisk kastes, og hvilke ressurser som finnes i avfallet. Om det oppdages batterier og småelektronikk i avfallsfraksjoner der det ikke hører hjemme, bør det tilrettelegges for å enklere sortere ut slikt EE-avfall.
Gjennomføring av plukkanalyser kan brukes for å se hvordan innholdet i innsamlet avfall endrer seg over tid. Dette kan gi informasjon om hva vi kjøper mer eller mindre av, om vi har blitt flinkere til å sortere og om det er noen geografiske forskjeller.
Plukkanalyser kan også hjelpe oss med å sammenligne ulike måter å samle inn avfallet på. Dette kan gjøres ved å se på innhold i glass- og metallemballasje som er samlet inn ved hjelp av henteordning, og sammenligne sorteringsgrad med glass- og metallemballasje som er samlet inn ved returpunkt i kommunen.
Trenger dere bistand med plukkanalyser? Nomiko har erfarne rådgivere som bistår med planlegging, organisering og gjennomføring av plukkanalyser.
