Lite fokus på plastforsøpling fra bygge- og anleggsplasser – potensialet er stort

En utredning fra Nomiko viser at bygge- og anleggsbransjen har mye å jobbe med når det gjelder å forhindre plastforsøpling. Halvparten av de spurte ser ikke på plastforsøpling som et problem, og like mange tar opp plastforsøpling på sine prosjekter sjeldnere enn ukentlig.

Det oppstår mye plastavfall på bygge- og anleggsplasser, og en del av denne plasten blåser vekk eller havner i grunnen. En viktig forutsetning for å lykkes med redusert plastforsøpling er å erkjenne at plastforsøpling foregår. Informasjon om dette i ulike fora og medier er derfor nødvendig for å minimere problemet.

Sluttrapporten fra prosjektet foreslår en rekke tiltak for bransjen og myndigheter. Blant tiltak som nevnes er å avtalefeste krav om informasjon, rydderunder og rutiner som reduserer plastforsøplingen. Et annet tiltak som foreslås er samarbeid mellom ulike bransjeaktører for å redusere mengden plastemballasje, for eksempel ved å benytte flergangsemballasje med gode logistikkløsninger for retur. Sluttrapporten viser at mye av plastforsøplingen fra nybygg skyldes plastemballasje som kommer inn på området.

Mer konkrete tiltak som foreslås for bygge- og anleggsplasser er tilstrekkelig høye byggegjerder med duk helt ned mot bakken for å fange opp plastavfall før det havner på avveier, og å benytte kniv i stedet for sag ved deling av EPS/XPS.

Funn fra sluttrapporten blir presentert i et gratis foredrag over Teams mandag 19. september, som en del av Nomiko-uka.

Prosjektet er utført av Nomikos rådgivere Kristin Runde, Sverre Valde og Eirik Wormstrand.

Rapporten kan lestes ned her.

Viktige endringer for miljøkartleggere i TEK17 og SAK10

Direktoratet for byggkvalitet har gjort vesentlige endringer i byggteknisk forskrift (TEK17) og noen endringer i byggesaksforskriften (SAK10). Endringene i TEK17 omfatter blant annet kapittel 9 – ytre miljø, som berører alle som skal miljøkartlegge eller utarbeide avfallsplan.

Kort oppsummert gjelder endringene at det skal utarbeides avfallsplan og rapport fra miljøkartlegging for alle rive- eller rehabiliteringstiltak som genererer mer enn 10 tonn avfall eller er over 100 kvm BRA. Det er krav om at 70 prosent av byggavfallet skal sorteres i rene fraksjoner. For enkelte typer bygninger skal det utarbeides rapport fra ombrukskartlegging i tillegg til rapport fra miljøkartlegging. Endringene er innført med virkning fra 1. juli 2022 og med en overgangsperiode på ett år.

 

Nedenfor presenteres paragrafene i SAK10 og TEK17, kap. 9, hvor det er gjort endringer. Endringene i regelverket er markert med rød skrift. Kommentarer og forklaringer fra Nomiko er skrevet i grønt.

 

 Endringer i TEK17

§ 9-2. Helse- og miljøfarlige stoffer

Det skal velges produkter uten eller med lavt innhold av helse- eller miljøfarlige stoffer.

En presisering av miljøfarlige stoffer.

 

§ 9-5. Byggavfall og ombruk

(2) Det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering når dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme.

 

§ 9-6. Avfallsplan

1) For følgende tiltak skal det utarbeides en avfallsplan som gjør rede for planlagt håndtering av byggavfallet fordelt på ulike avfallstyper og mengder:

d) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, endring eller riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygg og rivningsavfall.

Krav til avfallsplan der tiltaket genererer mer enn 10 tonn avfall, som nå blir gjeldende også for bygninger. Krav til avfallsplan for nybygg, påbygg mm. over 300 kvm BRA og krav til avfallsplan for riving og rehabilitering over 100 kvm BRA gjelder som tidligere.

 

§ 9-7. Kartlegging av farlig avfall, bygningsfraksjoner som må fjernes og materialer som er egnet for ombruk. Krav til rapportering

(1) For tiltak i eksisterende byggverk skal det foretas kartlegging av bygningsdeler, installasjoner og lignende som kan utgjøre farlig avfall etter avfallsforskriften. Det samme gjelder andre bygningsfraksjoner som avfallsforskriften stiller krav om å fjerne.

(2) For tiltak nevnt i § 9 6 første ledd bokstav b til d skal det utarbeides en egen rapport fra miljøkartleggingen.

(3) For søknadspliktige tiltak nevnt i § 9 6 første ledd bokstav b til d skal det for eksisterende boligblokk og yrkesbygning kartlegges om noen av bygningsfraksjonene som skal fjernes, er egnet for ombruk. Det skal utarbeides en egen rapport fra ombrukskartleggingen.

(4) Rapporten fra miljøkartleggingen skal minst inneholde opplysninger om

a) hvem kartleggingen er utført av
b) dato for kartleggingen
c) byggeår og tidligere bruk, hvis dette er kjent
d) resultat av representative materialprøver og analyser
e) forekomsten og mengden av farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes, fordelt på type
f) plassering av farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes i byggverket, angitt med bilde eller tegning der det   kan være tvil
g) hvordan farlig avfall er identifisert gjennom merking, skilting eller andre tiltak
h) hvordan det farlige avfallet og andre bygningsfraksjoner som må fjernes, er planlagt fjernet
i) hvor det farlige avfallet er planlagt levert
j) alle funn av farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes, sammenstilt i en tabell.

(5) Rapporten fra ombrukskartleggingen skal minst inneholde opplysninger om

    a) hvem kartleggingen er utført av
    b) dato for kartleggingen
    c) navn på kommune, gnr. og bnr.
    d) byggeår og tidligere bruk, hvis dette er kjent
    e) forekomsten av, mengden av og typen materialer eller bygningsfraksjoner egnet for ombruk, samt vurdering av   restlevetid
    f) opprinnelig byggevaredokumentasjon, hvis dette finnes
    g) alle identifiserte materialer eller bygningsfraksjoner egnet for ombruk sammenstilt i en tabell i henhold til Norsk   Standard NS 3451:2022 Bygningsdeltabell og systemkodetabell for bygninger og tilhørende uteområder.

Regelverket benytter ikke lenger benevnelsen miljøsaneringsbeskrivelse, men «rapport fra miljøkartlegging». Kravet til miljøkartlegging og utarbeidelse av rapport fra miljøkartlegging gjelder for alle eksisterende bygg hvor tiltaket fører til krav til avfallsplan (mer enn 100 kvm BRA, eller mer enn 10 tonn avfall).

For eksisterende boligbygg eller yrkesbygning hvor tiltaket fører til krav til avfallsplan (mer enn 100 kvm BRA, eller mer enn 10 tonn avfall), skal det gjennomføres en egen ombrukskartlegging og utarbeides en rapport fra ombrukskartleggingen. Det stilles ikke krav til erklæring av ansvarsrett for ombrukskartleggingen, slik det fortsatt gjør for miljøkartlegging.

 

§ 9-8. Avfallssortering

Minimum 70 vektprosent av avfallet som oppstår i tiltak etter § 9 6 første ledd skal sorteres i rene avfallstyper, og alt avfall skal leveres til godkjent avfallsmottak, ombruk eller direkte til gjenvinning.

Kravet økes fra 60 til 70 prosent sortering i rene fraksjoner.

 

§ 9-9. Sluttrapport for faktisk disponering av avfall

For tiltak etter § 9 6 første ledd skal det utarbeides en sluttrapport som viser faktisk disponering av avfallet, fordelt på ulike avfallstyper og avfallsmengder. Levering til godkjent avfallsmottak, ombruk eller direkte til gjenvinning skal dokumenteres.

 

Endringer i SAK10

§ 5-5. Dokumentasjon som skal foreligge i tiltaket

h) avfallsplan, dokumentasjon på faktisk disponering av avfallet og rapport fra miljøkartlegging, byggteknisk forskrift § 9 6, § 9 7 og § 9 9.

 

§ 8-1. Ferdigstillelse av tiltak

(4) Der det kreves gjennomføringsplan, jf. § 5 3, skal denne vedlegges søknad om ferdigattest og midlertidig brukstillatelse. Der det kreves avfallsplan eller rapport fra miljøkartlegging, jf. byggteknisk forskrift § 9 6 og § 9 7, skal sluttrapport som dokumenterer faktisk disponering av avfallet vedlegges søknad om ferdigattest.

Rapport fra miljøkartlegging skal være tilgjengelig i tiltaket i tillegg til avfallsplan.

 

§ 12-2. Ansvarlig søkers ansvar

12-2 e) å påse at det blir utarbeidet avfallsplan, rapport fra miljøkartlegging, rapport fra ombrukskartlegging, sluttrapport for avfallshåndtering og innhentet dokumentasjon for faktisk disponering av avfall.

12-3 c) at det blir utarbeidet nødvendig prosjektering som grunnlag for avfallsplan og rapport fra miljøkartlegging

 

Ble det mye å sette seg inn i?

Da kan det være lurt å melde seg på våre kurs som er oppdaterte på alle endringene. Nomiko tilbyr kurs om byggavfall og avfallsplaner, miljøkartlegging nivå 1, miljøkartlegging nivå 2 og asbestkartlegging. Våre kurs er utviklet over mange år og er tilpasset og godt egnet for miljøkartleggere, rådgivere, entreprenører, etc. Nomiko utfører også miljø- og asbestkartlegging dersom det er ønskelig å få en fullstendig kartlegging av eksisterende bygg.

 

 

 

 

 

Nomikos kursprogram – høsten 2022

Nomiko, som står bak www.avfallskurs.no, har satt opp en rekke kurs denne høsten.

Program, påmelding og mer informasjon finner du her, eller ved å trykke på ett av kursene nedenfor. Deltakerne får kompetansebevis som beskriver gitt opplæring på alle kurs, slik at dette kan dokumenteres overfor myndigheter og kunder.

Nettkurs – spar tid, penger og miljø
Vi har merket stor interesse for våre nettkurs som avholdes over Teams, og evalueringene viser at deltakerne er svært fornøyde. Deltakerne trekker frem at de sparer tid, penger og miljø, samtidig som kurset og kursholderne holder et høyt nivå. Nettkurs krever ingen datakompetanse, og kan gjerne tas over storskjerm der flere ansatte samles.

Bedriftsinterne kurs
I tillegg til de oppsatte kursene, er det mulig å ta kontakt for å skreddersy kurs etter deres behov. Vi kan reise ut til bedriften og holde kurs, eller de kan holdes som nettkurs over Teams. Kontakt oss gjerne for et uforpliktende tilbud.

 

Kommende kurs
Dato Sted
Farlig avfall, nivå 1 13. september Nettkurs
Minikurs om farlig byggavfall (2 timer) 14. september Nettkurs
Miljøkartlegging av bygg og anlegg, nivå 1 20. og 21. september Nettkurs
Introduksjonskurs om avfallsbransjen 17. oktober Nettkurs
Byggavfall og avfallsplaner 18. oktober Nettkurs
Miljøkartlegging av bygg og anlegg, nivå 1 25. og 26. oktober Oslo Kongressenter
Farlig avfall, nivå 1 26. oktober Oslo kongressenter
Farlig avfall, nivå 2 27. oktober Oslo kongressenter
Byggavfall for ansatte på avfallsmottak 2. november Nettkurs
Asbest for ansatte på avfallsmottak 3. november Nettkurs
Miljøkartlegging, nivå 2: bygg og anlegg 23. november Nettkurs
Miljøkartlegging, nivå 2: asbestkartlegging og risikovurdering 24. november Nettkurs
Farlig avfall, nivå 1 29. november Nettkurs
Farlig avfall, nivå 2 30. november Nettkurs
Minikurs om farlig byggavfall (2 timer) 6. desember Nettkurs

 

Avfallspyramiden

Avfallspyramiden er sentral i EUs rammedirektiv for avfall og således også i norsk avfallspolitikk. Nomiko har utarbeidet en avfallspyramide der den oppdaterte avfallspyramiden som finnes i EUs rammedirektiv er oversatt til norsk.

Avfallspyramiden kort forklart

Avfall defineres som ethvert stoff eller gjenstand som noen kasserer, har til hensikt å kassere eller er forpliktet til å kassere. Avfallspyramiden viser prioriteringene i avfallspolitikken, der den høyest prioriterte løsningen er på toppen av pyramiden, og den minst foretrukne håndteringen er i bunnen. Figuren kan gjerne benyttes i presentasjoner eller annet informasjonsarbeid. Ta kontakt om du ønsker å få tilsendt figuren i høyere oppløsning. I EUs rammedirektiv for avfall er de ulike kategoriene i avfallspyramiden definert som beskrevet under figuren.

 

Avfallspyramiden viser prioriteringene i avfallspolitikken, fra høyeste til laveste løsning for avfallshåndtering.

 

Redusere mengden avfall

Det å redusere mengden avfall er ikke i praksis avfallshåndtering, siden det omhandler stoffer og gjenstander før det har blitt til avfall. Likevel er det definert som den foretrukne håndteringen i avfallspyramiden, og er derfor plassert øverst. Prinsippet er at ved å forlenge levetiden til produkter og bruke produkter om igjen, reduseres mengden avfall som produseres.

Forberede til ombruk

Kontroll, rengjøring eller reparasjon av produkter eller deler av produkter som har blitt til avfall slik at produktet kan brukes uten ytterligere bearbeidelser. Det som skiller forberedelse til ombruk fra ombruk, er at produktet har blitt til avfall i avfallsdefinisjonens betydning. Forberedelse til ombruk omfatter for eksempel reparasjon av sykler, møbler eller elektronisk utstyr som har blitt kassert av eieren.

Materialgjenvinne

Avfallet bearbeides slik at materialet går fra å være avfall til å bli et produkt igjen, ofte ved å gjennomgå en fysisk eller kjemisk behandling. Materialgjenvunnet produkt kan ha samme formål som det opprinnelig var ment for, eller bli til et nytt produkt med nye bruksområder. Eksempler er metall og glass som kan smeltes og formes til nye produkter.

Energiutnytte

Energiutnyttelse er når avfallet gjennomgår en forbrenningsprosess der energiutnyttelse er det primære resultatet. I EUs avfallshierarki er energiutnyttelse en del av begrepet «recovery», som i denne sammenhengen betyr gjenopprettelse av avfall. Avfall som går under kategorien energiutnyttelse er avfall som ikke kan gjennomgå forberedelse til ombruk eller materialgjenvinnes, men som kan nyttiggjøres ved energiutnyttelse. Restavfall og trevirke er eksempler på avfall som ofte leveres til energiutnytting.

Deponere

Avfall som ikke kan ombrukes, materialgjenvinnes eller energiutnyttes, blir deponert. I praksis er dette avfall som ikke kan gjenopprettes. Avfall som ikke kan forbrennes med nevneverdig energiutnyttelse går også under denne kategorien. Eksempler på avfall som deponeres er asbest og forurenset betong og tegl.

Endring i regelverket om asbest

Asbestregelverket er endret slik at det tydelig kommer frem at asbest som hovedregel skal fjernes ved rehabilitering av bygninger. Det stilles krav til at materialet som eventuelt blir værende i bygningsmassen absolutt ikke skal frigjøre asbestfibre. Arbeidstilsynet har endret forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 4 asbestarbeid, og endringen trådte i kraft 1. januar 2022.

Asbestregelverket

Asbestregelverkets første paragraf (§ 4-1) sier at bruk og annen håndtering av asbest og asbestholdige materialer er forbudt med mindre annet følger av andre paragraf (§ 4-2). I andre paragraf har det kommet en presisering som er gjengitt i kursiv nedenfor:

  • 4-2. Unntak fra forbud om arbeid med asbest

Unntatt fra forbudet i § 4-1 er:

  1. riving, reparasjon og vedlikehold av asbestholdig materiale, herunder håndtering av asbestholdig avfall fra slikt arbeid. Asbestholdig materiale skal som hovedregel fjernes, men forsegling, innkapsling og innbygging kan i enkelte tilfeller tillates. I slike tilfeller må løsningen på en effektiv og sikker måte totalt forhindre spredning av asbestfibre, og ikke innebære inngrep i det asbestholdige materialet.

Krav til kartlegging av asbest

Arbeidstilsynets veiledningsmateriell om asbest beskriver videre at alle byggherrer som eier bygninger som er oppført før 1986, bør kartlegge om bygningsmassen inneholder asbest. Dersom det påvises asbest, bør det utføres en risikovurdering for om asbesten utgjør en fare. Dersom det foreligger konkrete planer om riving eller rehabilitering i nær fremtid kan innbygging av asbest være en akseptabel, midlertidig løsning. Når bygget senere skal rives eller rehabiliteres skal asbest og alt annet farlig avfall fjernes før rivingen.

Om det velges en løsning hvor asbesten blir værende, skal det asbestholdige materialet være i slik befatning at det ikke frigjøres fibre. Dette kan for eksempel være hele, harde plater uten skader. Dersom asbestholdige materialer skal bli værende i bygningsmassen skal det ikke under noen omstendighet gjøres inngrep i materialet. Altså må innbygging skje uten at det asbestholdige materialer berøres.

Nomiko tilbyr kurs om asbestkartlegging og risikovurdering av asbest i bygg for byggherrer, miljøkartleggere, rådgivere, entreprenører, etc. Vi har også asbestgjenkjenningskurs for håndverkere (for eksempel elektrikere, rørleggere, tømrere og vaktmestere el.) som kan komme i kontakt med asbestholdige materialer i arbeidshverdagen. I tillegg utfører Nomiko miljø- og asbestkartlegging dersom det er ønskelig å få en fullstendig kartlegging av eksisterende bygg.

Absorbenter for farlig avfall

Selv om man har iverksatt en rekke tiltak for å forebygge søl og spill, må man erkjenne at uhell skjer fra tid til annen. For å minimere konsekvensene er det viktig at virksomheten har skriftlige prosedyrer som beskriver håndtering av søl og spill, og at absorbenter er lett tilgjengelige.

Absorbenter i ulike former

Absorbenter finnes i mange ulike former; som pellets, i pulverform, som matter, ruller, pølser og børster for å nevne noen. Noen produktmerker har samme produkt i ulike varianter, eksempelvis kan samme type absorbent finnes både i pulverform og som matte. Siden ulike absorbenter dekker ulike behov, bør man vurdere om det er nødvendig å ha flere typer tilgjengelig for å være best mulig forberedt. Det er viktig at de ansatte kjenner til hvilke absorbenter som finnes på sin arbeidsplass.

Hvordan vite hvilken absorbent som bør benyttes?

Det er en rekke faktorer som avgjør hvilken type absorbent som er best egnet ved søl og spill. Blant annet hvor store mengder som er sølt, hvor tyntflytende avfallet er, om underlaget er ujevnt, og ikke minst den kjemiske sammensetningen av det som er sølt. Eksempler på absorbenter som kan benyttes er vermikulitt, Zugol, Sorbix, Absol, Ecosorb og Ecosorb Chem. Ta direkte kontakt med produsentene for bruksområder og mer informasjon om disse absorbentene.

Bruk av absorbenter

Før man tar i bruk absorbenter må man vurdere om håndtering av søl og spill kan gjøres uten fare for egen sikkerhet. For å sikre riktig bruk av absorbenter er det viktig at virksomheten har gode skriftlige prosedyrer som de ansatte er kjent med. Datablader og brukerveiledning for absorbentene bør også være tilgjengelige.

Håndtering av brukte absorbenter

Uansett hvilken absorbent som benyttes for å samle opp søl og spill, er det viktig å huske på at absorbenter som er benyttet for å samle opp søl og spill av farlig avfall også skal håndteres som farlig avfall.

Kurs over Teams – Avfallsbransjen øker kompetansen under pandemien

Tall fra Nomiko viser interessante funn. Antall kursdeltakere økte vesentlig i 2021 og deltakerne er minst like fornøyde med digitale kurs om avfall som fysiske kurs.

Kurs om avfall og miljøkartlegging over Teams tok av i 2021

Nomiko sammenstiller løpende data fra sine kurs og evalueringer basert på flere hundre deltakere årlig. Formålet er blant annet å fange opp hvilken kunnskap avfallsbransjen etterspør, og hvor fornøyde deltakerne er med de ulike kursene. Det var spesielt én trend som tok av i fjor. 2021 ble utvilsomt året hvor kurs over nett, som Teams, fikk sitt store gjennombrudd i avfallsbransjen.

At antall deltakere på digitale kurs var høyere enn antall deltakere på fysiske kurs, er ikke overraskende under en pandemi, men at antall deltakere totalt har økt med flere titalls prosent, både i forhold til 2019 og 2020, er overraskende.

Flere fordeler med kurs over nett

Økt tilgjengelighet og spart reisetid og reiseutgifter antas som den største årsaken til økningen. Et annet funn som overrasker, er at tilfredsheten hos deltakerne også er noe høyere på Nomikos kurs over nett.

Gode tilbakemeldinger

Alle våre kursdeltakere blir spurt om hvor fornøyde de er med kurset, på en skala fra 1 til 6. Her endte snittet i 2021 på 5,4 for våre fysiske kurs og 5,5 for våre digitale kurs.

Vi er veldig godt fornøyde med tilbakemeldingene og ikke minst med at avfallsbransjen nå får økt sin kompetanse på en enklere og rimeligere måte uten utslipp, uavhengig av hvor de holder til.

Plastforsøpling fra bygge- og anleggsplasser skal kartlegges

En utredning skal se på årsaker til og foreslå tiltak mot plastforsøpling fra bygge- og anleggsvirksomhet.

Det er konsulentselskapet Nomiko – Norsk Miljøkompetanse som skal utføre prosjektet, som finansieres med midler fra Handelens Miljøfond.

Daglig leder i Nomiko og prosjektleder for utredningen, Sverre Valde, sier i en pressemelding at plast på avveier har en rekke negative konsekvenser. Han viser til blant annet visuell forurensing og skader på helse- og miljø.

– De fleste av oss har nok observert EPS, presenninger og emballasjeplast fra bygge- og anleggsplasser som forsøpler naturen og våre omgivelser.

Handelens Miljøfond setter nå fokus på denne forsøplingen.

– Vi anser kartlegging av hvordan plastforsøpling kan reduseres på bygge- og anleggsplasser som høyst nødvendig å få gjennomført, både i liten og stor skala i det kommende året. Det blir veldig interessant å se resultatene av denne kartleggingen, sier Terje Eckhoff som er prosjektforvalter i Handelens Miljøfond.

Underveis i prosjektet skal det innhentes informasjon fra over 20 byggeplasser over hele landet. En sentral del av prosjektet er å informere relevante aktører om funnene. Sluttrapporten blir publisert i juni.

– Det er mange aktører i bygge- og anleggsbransjen som har et stort forbedringspotensial innenfor plastforsøpling. Vi skal blant annet fremskaffe bedre dokumentasjon om hvem disse aktørene er, hvilke holdninger som råder og ikke minst se på hva som bør gjøres for å bedre situasjonen.

Dette er et viktig arbeid som vi håper og tror at bygg- og anleggsbransjen ønsker å samarbeide med oss om, avslutter Sverre Valde.

Nomiko fyller fem år

Nomiko AS – Norsk miljøkompetanse har nå holdt det gående i fem år. Kompetansesenteret tilbyr rådgivning, prosjektledelse, kurs og konferanser for aktører i bygg- og avfallsbransjen. Jubilanten har vokst jevnt og trutt siden oppstarten og er i dag den største kurstilbyderen i avfallsbransjen. 

Sverre Valde, som er daglig leder i Nomiko, sier at gründerne så et stort behov for en aktør som kunne fylle tomrommet for et mer spesialisert miljørådgivningstilbud i bygg- og avfallsbransjen. De store rådgivningsfirmaene har mange flinke mennesker med mye fagkunnskap, men deres fokus er på de tverrfaglige prosjektene.

– Da vi startet opp i 2016 hadde vi et mål om at vi skulle bygge opp det største kurstilbudet innenfor byggavfall og farlig avfall, som kurs om asbest, avfallsplaner og miljøkartlegging av bygg. Det målet innfridde vi allerede det først året. Andre sentrale oppgaver for Nomiko er drift og daglig ledelse av returselskapet Ruteretur AS og rådgivning for Autoretur. Nomiko har også vært teknisk arrangør av Byggavfallskonferansen siden 2018.

De siste årene har Nomiko vokst særlig innenfor rådgivning i avfallsbransjen, blant annet ved å bistå med forbedringer knyttet til det ytre miljø, utredninger, risikovurderinger og som sikkerhetsrådgiver for transport av farlig gods for flere avfallsselskaper.

– Dette viser at vi har lykkes og at bransjen har tillitt til Nomiko og våre rådgivere. Den tilliten skal vi forvalte med den største ydmykhet slik at vi sammen med våre kunder kan spille en sentral rolle i den sirkulære økonomien også i årene fremover. Jeg er utrolig stolt av våre dyktige medarbeidere som står bak den suksessfulle femåringen, avslutter Sverre Valde.

Nomiko ble stiftet 9. august i 2016 av de tre eierne Guro K. Milli-Solheim, Mirja Emilia Ottesen og Sverre Valde. Siden den gang har de også fått med seg Eirik Wormstrand og Kristin Runde på laget. Selskapet vil markere femårsjubileet overfor sine kunder med en gratis foredragsserie over Teams i uke 38.

Hvorfor brenner avfall og hva kan avfallsmottak gjøre for å redusere risikoen for brann?

Det er viktig å opprettholde gode rutiner for å redusere risikoen for brann på avfallsmottak. Varmere vær, avfall som lagres over lengre tid og ansatte på ferie kan bidra til økt brannrisiko om sommeren.

Hvorfor begynner det å brenne i avfall?

På oppdrag fra Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) gjennomførte Nomiko en utredning om branner i avfallsbransjen i 2019. Rundt 50 kilder ble kontaktet for å kartlegge omfanget av branner i avfallsbransjen. Avfallsselskapene som ble kontaktet rapporterte inn til sammen 65 branner fra de senere år, og i over halvparten av disse var selvantenning den antatte brannårsaken. De fleste brannene hadde oppstått i restavfallet, ifølge sluttrapporten.

Hva er det som skjer når avfall selvantenner?

Forutsetningene for brann er brennbart materiale, tilgang på oksygen og energi i form av varme. Tenntemperaturen er betegnelsen på temperaturen som må til for at et fast materiale skal ta fyr uten bruk av tennkilde. Tenntemperaturen er ikke konstant for et stoff, men er avhengig av faktorer som trykk og oksygentilførsel.

Biologiske og kjemiske prosesser kan føre til selvantenning av noen stoffer eller materialer under visse omstendigheter. Et eksempel på dette er treoljer som linolje og teakolje. Kluter, pussegarn og tørkepapir med rester av treoljer tørker ved å ta opp oksygen fra lufta under varmeutvikling. Om varmen som produseres ikke slipper ut til omgivelsene, kan temperaturen bli så høy at tenntemperaturen nås, og materialet antennes. Brannen vil raskt spre seg om det er brennbart materiale i nærheten.

Hvordan redusere risikoen for brann på avfallsmottak?

Det ble trukket frem flere konkrete råd og anbefalinger i sluttrapporten fra 2019. Ett av disse var viktigheten av et velfungerende internkontrollsystem hos avfallsmottaket. Ved å ha gjennomført en grundig risikovurdering der ansatte involveres vil man ha en felles forståelse av brannforebygging og brannslukking. Andre konkrete tiltak som ble trukket frem var grundig mottakskontroll, realistiske brannøvelser, informasjon til avfallsbesitter (f.eks. om litiumbatterier), lagring av avfall i mindre hauger, god avstand mellom avfall og brannsikre skillevegger. De fleste avfallsselskapene oppga samarbeid med brannvesen som svært nyttig.

Kurset Brannsikring for avfallsmottak, som arrangeres i Oslo til høsten, kan være en fin kilde for mer informasjon.