Spesialister tilbyr kurs i ombrukskartlegging av bygg i tide til nye krav

Norges første kurs om ombrukskartlegging av bygg er lansert. Todagerskurset er utviklet av ombruksspesialisten Resirqel og rådgivingsselskapet Nomiko – Norsk Miljøkompetanse. I mai kommer første mulighet til å lære hvordan de nye kravene til ombrukskartlegging skal ivaretas.

Det er stor aktivitet knyttet til riving i Norge, enkelte år har det blitt revet over 20 000 bygg og avfallsmengdene fra byggebransjen vokser. For å øke ombruket og redusere mengden byggavfall, ble det 1. juli 2022 innført krav i teknisk forskrift om å ombrukskartlegge alle næringsbygg og boligblokker som endres eller rives. Fra 1. juli 2023 blir kravet ufravikelig.

Det er få aktører som har erfaring med ombrukskartlegging. Behovet for å øke kompetansen til de som skal gjennomføre ombrukskartlegginger er derfor stort, ifølge en felles pressemelding fra Resirqel og Nomiko.

– Dette er en ny og voksende bransje, og ombruksrådgiveren er en ny rolle i byggebransjen. Vi ser at det er et behov og et ønske om å lære mer om temaet. Det er viktig at de nye ombrukskartleggerne er klare til å levere erfaringsbaserte analyser og bidra til trygg og forsvarlig ombruk. Da trenger vi også gode kurs for å spre kunnskapen som finnes. Derfor er vi glade for å kunne samarbeide med det dyktige og erfarne miljøet i Nomiko for å tilby dette kurset, sier Lasse Kilvær, partner i Resirqel AS.

Todagerskurset tar blant annet for seg metodikk og aktuelle hjelpemidler ved utførelse av en ombrukskartlegging, og hvilke materialer og produkter som kan ombrukes basert på miljø- og kvalitetskrav. Deltakerne gis også innsikt i demontering og utarbeidelse av rapport etter endt kartlegging.

– Våre kursdeltakere er opptatte av miljøvennlig og trygg avhending av bygg. Nå får de lære mer om ombrukskartlegging, som det kommer til å bli en eksplosiv vekst av oppdrag på fremover. Med Resirqel på laget er vi trygge på at vi kan levere et godt kurs også innenfor ombruk, helt i front av utviklingen, sier Sverre Valde, daglig leder i Nomiko.

Det er satt opp flere kurs i Oslo fra mai av – Trykk her for program, påmelding og mer informasjon.

Risikovurdering på avfallsmottak – en kontinuerlig prosess

Det er mange farer knyttet til håndtering av avfall. Derfor er det viktig å gjennomføre risikovurderinger som hensyntar alle avfallstyper og oppgaver, herunder mottak, lagring og videreforsendelse av avfall.

Hvorfor risikovurdering og hvem har ansvaret?

Arbeidsmiljøloven stiller krav til at det utføres risikovurderinger på alle arbeidsplasser. Ved å utføre en risikovurdering, kartlegges det hva som kan gå galt, og hvilken konsekvens det har dersom det går galt. Målet er at risikonivået skal holdes så lavt som mulig i alle virksomheter. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at risikovurderinger blir gjennomført.

Hvordan utføre en risikovurdering og hvem skal involveres?

Å vurdere risiko er en kontinuerlig prosess der det jevnlig må gjøres kartlegginger og vurderinger av farer. For å begrense omfanget, og for å sikre at alle aktuelle farer kartlegges, må det som regel utføres flere risikovurderinger med ulikt fokus. Eksempelvis kan det være aktuelt å utføre risikovurderinger på sikkerhet og helse, ytre miljø, brann og materielle verdier.

For at risikovurderingen skal bli mest mulig dekkende og tilpasset virksomheten, er det viktig at de som utfører selve jobben inkluderes i prosessen. Det er tross alt de som har best utgangspunkt for å komme med innspill til hvilke risikoer de står ovenfor i sin arbeidshverdag og hvor sannsynlig det er for at uhell inntreffer. Det er også disse personene som skal forholde seg til instruksene for deres arbeidsoppgaver og løpende avdekke avvik for videre forbedring.

Det kan stilles tre enkle spørsmål når en risikovurdering utføres:

  • Hva kan gå galt?
  • Hvor sannsynlig er det at det går galt?
  • Hva er konsekvensen dersom det går galt?

Det er vanlig å sette en «score» på sannsynlighet og konsekvens, f.eks. et tall mellom 1 og 5, hvor 5 er svært sannsynlig / katastrofalt, for så å multiplisere de to tallene. Resultatet kalles et risikotall. Jo høyere risikotallet er, jo høyere er risikoen, og desto viktigere er det å se på forhold som kan redusere sannsynlighet eller konsekvens. Under er et eksempel på en tabell man kan ta utgangspunkt i når man vurderer risikotallene man kommer frem til. Risikotallene er her delt inn i fargekoder, der grønne felt viser til lav risiko, gule felt viser til moderat risiko og røde felt viser til høy risiko.

Handlingsplan for å redusere risiko – et viktig verktøy

En handlingsplan utarbeides i etterkant av risikovurderingen, hvor risikoreduserende tiltak fastsettes, det vil si tiltak som enten medfører at det er mindre sannsynlig at noe går galt eller som reduserer konsekvensen dersom noe går galt.

Nomiko kan bistå med kapasitet og kompetanse

Nomiko har de siste årene bistått en rekke avfallsselskaper med å gjennomføre risikovurderinger. For oss er det viktig at kunden får et eierskap til prosessen, risikovurderingen og handlingsplanen. Derfor utarbeides risikovurderingen og handlingsplanen i tett samarbeid med kunden og deres ansatte.

Nomikos rolle er som oftest å lede prosessen, stille spørsmål og komme med innspill, samt å ferdigstille selve risikovurderingen med foreslåtte forbedringstiltak i en oversiktlig og brukervennlig rapport.

Tilbakemeldingene vi har fått fra kundene er svært gode. Mange opplever at det er en lettelse at noen utenforstående leder arbeidet og påser at fremdriften overholdes. Det handler ikke bare om at dere leier inn kompetanse og et blikk utenfra, dere får også bistand og kapasitet til en oppgave mange synes er utfordrende å få tid til.

Ta kontakt med en av våre rådgivere om du har spørsmål knyttet til risikovurdering eller ønsker å vite mer om hva vi kan tilby.

Nomikos kursprogram – våren 2023

Nomiko har satt opp en rekke åpne kurs våren 2023. Kursene gir faglig påfyll fra svært kompetente forelesere og nyttig erfaringsutveksling med kollegaer i bransjen. Alle deltakere mottar kompetansebevis som beskriver gitt opplæring, slik at dette kan dokumenteres overfor myndigheter og kunder.

Om kursene

Kursene holdes av engasjerte kursholdere med god formidlingsevne og solid erfaring fra fagområdene. Alle kurs blir evaluert. Evalueringene dokumenterer svært gode tilbakemeldinger på Nomikos kurs. Program, påmelding og mer informasjon finner du her.

Fysiske kurs avholdes i fine lokaler hos Oslo kongressenter i Oslo sentrum (få minutters gange fra Oslo S). Toretters varmlunsj i restauranten og annen servering er inkludert.

Nettkurs – spar tid, penger og miljø

Vi har merket stor interesse for våre nettkurs over Teams, og evalueringene viser at deltakerne er svært fornøyde. Deltakerne trekker frem at de sparer tid, penger og miljø, samtidig som kurset holder et høyt nivå. Deltakelse på nettkurs krever ingen datakompetanse, og ansatte kan gjerne sitte samlet og delta over storskjerm.

Bedriftsinterne kurs

Mange selskaper kjøper kurspakker med ett eller flere kurs fra Nomiko, der vi skreddersyr innholdet etter deres behov. Vi kan reise ut til bedriften og holde kurs, eller de kan holdes som nettkurs over Teams. Kontakt oss gjerne for et uforpliktende tilbud, vår erfaring er at det tar litt tid fra vi starter kursplanleggingen sammen med kunden til kurset avholdes.

 

Kommende kurs
 Dato Sted
Farlig avfall, nivå 1 25. januar Microsoft Teams
Miljøkartlegging av bygg og anlegg, nivå 1 14. og 15. mars Oslo kongressenter
Introduksjonskurs om avfallsbransjen 16. mars Microsoft Teams
Farlig avfall, nivå 1 29. mars Microsoft Teams
Minikurs om farlig byggavfall (2 timer) 30. mars Microsoft Teams
Byggavfall for ansatte på avfallsmottak 12. april Microsoft Teams
Asbest for ansatte på avfallsmottak 13. april Microsoft Teams
Farlig avfall, nivå 1 18. april Oslo kongressenter
Farlig avfall, nivå 2 19. april Oslo kongressenter
Byggavfall og avfallsplaner 25. april Microsoft Teams
Miljøkartlegging, nivå 2: bygg og anlegg 3. mai Microsoft Teams
Miljøkartlegging, nivå 2: asbestkartlegging og risikovurdering 4. mai Microsoft Teams
Farlig avfall, nivå 1 24. mai Microsoft Teams
Farlig avfall, nivå 2 25. mai Microsoft Teams
Miljøkartlegging av bygg og anlegg, nivå 1 6. og 7. juni Microsoft Teams
Minikurs om farlig byggavfall (2 timer) 13. juni Microsoft Teams

 

Isolasjonsmaterialer med KFK/HKFK-gasser

Isolasjonsmaterialer kan være tilsatt ulike stoffer som gjør at de skal håndteres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Et eksempel er isolasjonsmaterialer med KFK/HKFK-gasser.

Hva er KFK/HKFK-gasser?

Klorfluorkarboner (KFK) og hydroklorfluorkarboner (HKFK) er industrielt fremstilte gasser som er svært skadelige for miljøet. KFK ble tatt i bruk i Norge på 1960-tallet, og ble brukt blant annet som kjølemiddel i kjøleskap og frysere, som drivmiddel i spraybokser og som blåsemiddel i isolasjon. I 1991 kom det et forbud mot å bruke KFK-gass, og HKFK erstattet bruken frem til og med 2002. Etter dette har det vært forbudt å bruke KFK/HKFK-gasser i Norge.

Hvorfor er KFK/HKFK-gasser skadelige?

På jorda er gassene svært stabile, men når de stiger opp i stratosfæren bryter de ned ozonlaget, som beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling. KFK- og HKFK-gasser bidrar også til økt drivhuseffekt. Gassene er ikke direkte giftige for mennesker å puste inn, men kan likevel være dødelig i store mengder siden gassene fortrenger oksygen.

Eksempler på isolasjonsmaterialer produsert frem til og med 2002 som kan inneholde KFK/HKFK-gasser

I plater av ekstrudert polystyren (XPS-plater) kan det være innkapslet KFK/HKFK-gasser. XPS-plater er trykkbestandige plater i ulike farger som ofte er brukt i fuktige områder under og rundt bygg. XPS-plater kan også inneholde bromerte flammehemmere.

Polyuretanskum (PUR-skum) brukes som isolasjon og tettemasse blant annet mellom karmer og vegger og i rør- og kabelgjennomføringer. KFK/HKFK-gasser ble tidligere brukt som drivgass når skummet ble sprøytet ut.

Sandwichelementer med KFK/HKFK-holdig PUR-skum kan finnes blant annet i kjølerom og garasjeporter. Vær oppmerksom på at ikke alle sandwichelementer har PUR-skum som isolasjon mellom platene, det kan også være benyttet mineralull. Mineralull er ikke farlig avfall.

Håndtering og behandling av avfall med KFK/HKFK-gasser

Materialer med KFK/HKFK-gasser skal håndteres som farlig avfall om konsentrasjonen av disse gassene er over 1000 mg/kg. Materialene skal ikke knuses. Det er kostbart å behandle avfall med KFK/HKFK-gasser, så det kan lønne seg å ta prøve av materialet om det er snakk om store mengder. Avfall med KFK/HKFK-gasser blir sendt til forbrenning i trykkammer som sørger for at gassene blir samlet opp og destruert.

 

Vil du vite mer? Sjekk ut våre kurs om byggavfall for ansatte på avfallsmottak og miljøkartlegging av bygg og anlegg, nivå 1.

Lite fokus på plastforsøpling fra bygge- og anleggsplasser – potensialet er stort

En utredning fra Nomiko viser at bygge- og anleggsbransjen har mye å jobbe med når det gjelder å forhindre plastforsøpling. Halvparten av de spurte ser ikke på plastforsøpling som et problem, og like mange tar opp plastforsøpling på sine prosjekter sjeldnere enn ukentlig.

Det oppstår mye plastavfall på bygge- og anleggsplasser, og en del av denne plasten blåser vekk eller havner i grunnen. En viktig forutsetning for å lykkes med redusert plastforsøpling er å erkjenne at plastforsøpling foregår. Informasjon om dette i ulike fora og medier er derfor nødvendig for å minimere problemet.

Sluttrapporten fra prosjektet foreslår en rekke tiltak for bransjen og myndigheter. Blant tiltak som nevnes er å avtalefeste krav om informasjon, rydderunder og rutiner som reduserer plastforsøplingen. Et annet tiltak som foreslås er samarbeid mellom ulike bransjeaktører for å redusere mengden plastemballasje, for eksempel ved å benytte flergangsemballasje med gode logistikkløsninger for retur. Sluttrapporten viser at mye av plastforsøplingen fra nybygg skyldes plastemballasje som kommer inn på området.

Mer konkrete tiltak som foreslås for bygge- og anleggsplasser er tilstrekkelig høye byggegjerder med duk helt ned mot bakken for å fange opp plastavfall før det havner på avveier, og å benytte kniv i stedet for sag ved deling av EPS/XPS.

Funn fra sluttrapporten blir presentert i et gratis foredrag over Teams mandag 19. september, som en del av Nomiko-uka.

Prosjektet er utført av Nomikos rådgivere Kristin Runde, Sverre Valde og Eirik Wormstrand.

Rapporten kan lestes ned her.

Viktige endringer for miljøkartleggere i TEK17 og SAK10

Direktoratet for byggkvalitet har gjort vesentlige endringer i byggteknisk forskrift (TEK17) og noen endringer i byggesaksforskriften (SAK10). Endringene i TEK17 omfatter blant annet kapittel 9 – ytre miljø, som berører alle som skal miljøkartlegge eller utarbeide avfallsplan.

Kort oppsummert gjelder endringene at det skal utarbeides avfallsplan og rapport fra miljøkartlegging for alle rive- eller rehabiliteringstiltak som genererer mer enn 10 tonn avfall eller er over 100 kvm BRA. Det er krav om at 70 prosent av byggavfallet skal sorteres i rene fraksjoner. For enkelte typer bygninger skal det utarbeides rapport fra ombrukskartlegging i tillegg til rapport fra miljøkartlegging. Endringene er innført med virkning fra 1. juli 2022 og med en overgangsperiode på ett år.

 

Nedenfor presenteres paragrafene i SAK10 og TEK17, kap. 9, hvor det er gjort endringer. Endringene i regelverket er markert med rød skrift. Kommentarer og forklaringer fra Nomiko er skrevet i grønt.

 

 Endringer i TEK17

§ 9-2. Helse- og miljøfarlige stoffer

Det skal velges produkter uten eller med lavt innhold av helse- eller miljøfarlige stoffer.

En presisering av miljøfarlige stoffer.

 

§ 9-5. Byggavfall og ombruk

(2) Det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering når dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme.

 

§ 9-6. Avfallsplan

1) For følgende tiltak skal det utarbeides en avfallsplan som gjør rede for planlagt håndtering av byggavfallet fordelt på ulike avfallstyper og mengder:

d) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, endring eller riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygg og rivningsavfall.

Krav til avfallsplan der tiltaket genererer mer enn 10 tonn avfall, som nå blir gjeldende også for bygninger. Krav til avfallsplan for nybygg, påbygg mm. over 300 kvm BRA og krav til avfallsplan for riving og rehabilitering over 100 kvm BRA gjelder som tidligere.

 

§ 9-7. Kartlegging av farlig avfall, bygningsfraksjoner som må fjernes og materialer som er egnet for ombruk. Krav til rapportering

(1) For tiltak i eksisterende byggverk skal det foretas kartlegging av bygningsdeler, installasjoner og lignende som kan utgjøre farlig avfall etter avfallsforskriften. Det samme gjelder andre bygningsfraksjoner som avfallsforskriften stiller krav om å fjerne.

(2) For tiltak nevnt i § 9 6 første ledd bokstav b til d skal det utarbeides en egen rapport fra miljøkartleggingen.

(3) For søknadspliktige tiltak nevnt i § 9 6 første ledd bokstav b til d skal det for eksisterende boligblokk og yrkesbygning kartlegges om noen av bygningsfraksjonene som skal fjernes, er egnet for ombruk. Det skal utarbeides en egen rapport fra ombrukskartleggingen.

(4) Rapporten fra miljøkartleggingen skal minst inneholde opplysninger om

a) hvem kartleggingen er utført av
b) dato for kartleggingen
c) byggeår og tidligere bruk, hvis dette er kjent
d) resultat av representative materialprøver og analyser
e) forekomsten og mengden av farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes, fordelt på type
f) plassering av farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes i byggverket, angitt med bilde eller tegning der det   kan være tvil
g) hvordan farlig avfall er identifisert gjennom merking, skilting eller andre tiltak
h) hvordan det farlige avfallet og andre bygningsfraksjoner som må fjernes, er planlagt fjernet
i) hvor det farlige avfallet er planlagt levert
j) alle funn av farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes, sammenstilt i en tabell.

(5) Rapporten fra ombrukskartleggingen skal minst inneholde opplysninger om

    a) hvem kartleggingen er utført av
    b) dato for kartleggingen
    c) navn på kommune, gnr. og bnr.
    d) byggeår og tidligere bruk, hvis dette er kjent
    e) forekomsten av, mengden av og typen materialer eller bygningsfraksjoner egnet for ombruk, samt vurdering av   restlevetid
    f) opprinnelig byggevaredokumentasjon, hvis dette finnes
    g) alle identifiserte materialer eller bygningsfraksjoner egnet for ombruk sammenstilt i en tabell i henhold til Norsk   Standard NS 3451:2022 Bygningsdeltabell og systemkodetabell for bygninger og tilhørende uteområder.

Regelverket benytter ikke lenger benevnelsen miljøsaneringsbeskrivelse, men «rapport fra miljøkartlegging». Kravet til miljøkartlegging og utarbeidelse av rapport fra miljøkartlegging gjelder for alle eksisterende bygg hvor tiltaket fører til krav til avfallsplan (mer enn 100 kvm BRA, eller mer enn 10 tonn avfall).

For eksisterende boligbygg eller yrkesbygning hvor tiltaket fører til krav til avfallsplan (mer enn 100 kvm BRA, eller mer enn 10 tonn avfall), skal det gjennomføres en egen ombrukskartlegging og utarbeides en rapport fra ombrukskartleggingen. Det stilles ikke krav til erklæring av ansvarsrett for ombrukskartleggingen, slik det fortsatt gjør for miljøkartlegging.

 

§ 9-8. Avfallssortering

Minimum 70 vektprosent av avfallet som oppstår i tiltak etter § 9 6 første ledd skal sorteres i rene avfallstyper, og alt avfall skal leveres til godkjent avfallsmottak, ombruk eller direkte til gjenvinning.

Kravet økes fra 60 til 70 prosent sortering i rene fraksjoner.

 

§ 9-9. Sluttrapport for faktisk disponering av avfall

For tiltak etter § 9 6 første ledd skal det utarbeides en sluttrapport som viser faktisk disponering av avfallet, fordelt på ulike avfallstyper og avfallsmengder. Levering til godkjent avfallsmottak, ombruk eller direkte til gjenvinning skal dokumenteres.

 

Endringer i SAK10

§ 5-5. Dokumentasjon som skal foreligge i tiltaket

h) avfallsplan, dokumentasjon på faktisk disponering av avfallet og rapport fra miljøkartlegging, byggteknisk forskrift § 9 6, § 9 7 og § 9 9.

 

§ 8-1. Ferdigstillelse av tiltak

(4) Der det kreves gjennomføringsplan, jf. § 5 3, skal denne vedlegges søknad om ferdigattest og midlertidig brukstillatelse. Der det kreves avfallsplan eller rapport fra miljøkartlegging, jf. byggteknisk forskrift § 9 6 og § 9 7, skal sluttrapport som dokumenterer faktisk disponering av avfallet vedlegges søknad om ferdigattest.

Rapport fra miljøkartlegging skal være tilgjengelig i tiltaket i tillegg til avfallsplan.

 

§ 12-2. Ansvarlig søkers ansvar

12-2 e) å påse at det blir utarbeidet avfallsplan, rapport fra miljøkartlegging, rapport fra ombrukskartlegging, sluttrapport for avfallshåndtering og innhentet dokumentasjon for faktisk disponering av avfall.

12-3 c) at det blir utarbeidet nødvendig prosjektering som grunnlag for avfallsplan og rapport fra miljøkartlegging

 

Ble det mye å sette seg inn i?

Da kan det være lurt å melde seg på våre kurs som er oppdaterte på alle endringene. Nomiko tilbyr kurs om byggavfall og avfallsplaner, miljøkartlegging nivå 1, miljøkartlegging nivå 2 og asbestkartlegging. Våre kurs er utviklet over mange år og er tilpasset og godt egnet for miljøkartleggere, rådgivere, entreprenører, etc. Nomiko utfører også miljø- og asbestkartlegging dersom det er ønskelig å få en fullstendig kartlegging av eksisterende bygg.

 

 

 

 

 

Nomikos kursprogram – høsten 2022

Nomiko, som står bak www.avfallskurs.no, har satt opp en rekke kurs denne høsten.

Program, påmelding og mer informasjon finner du her, eller ved å trykke på ett av kursene nedenfor. Deltakerne får kompetansebevis som beskriver gitt opplæring på alle kurs, slik at dette kan dokumenteres overfor myndigheter og kunder.

Nettkurs – spar tid, penger og miljø
Vi har merket stor interesse for våre nettkurs som avholdes over Teams, og evalueringene viser at deltakerne er svært fornøyde. Deltakerne trekker frem at de sparer tid, penger og miljø, samtidig som kurset og kursholderne holder et høyt nivå. Nettkurs krever ingen datakompetanse, og kan gjerne tas over storskjerm der flere ansatte samles.

Bedriftsinterne kurs
I tillegg til de oppsatte kursene, er det mulig å ta kontakt for å skreddersy kurs etter deres behov. Vi kan reise ut til bedriften og holde kurs, eller de kan holdes som nettkurs over Teams. Kontakt oss gjerne for et uforpliktende tilbud.

 

Kommende kurs
 Dato Sted
Farlig avfall, nivå 1 13. september Nettkurs
Minikurs om farlig byggavfall (2 timer) 14. september Nettkurs
Miljøkartlegging av bygg og anlegg, nivå 1 20. og 21. september Nettkurs
Introduksjonskurs om avfallsbransjen 17. oktober Nettkurs
Byggavfall og avfallsplaner 18. oktober Nettkurs
Miljøkartlegging av bygg og anlegg, nivå 1 25. og 26. oktober Oslo Kongressenter
Farlig avfall, nivå 1 26. oktober Oslo kongressenter
Farlig avfall, nivå 2 27. oktober Oslo kongressenter
Byggavfall for ansatte på avfallsmottak 2. november Nettkurs
Asbest for ansatte på avfallsmottak 3. november Nettkurs
Miljøkartlegging, nivå 2: bygg og anlegg 23. november Nettkurs
Miljøkartlegging, nivå 2: asbestkartlegging og risikovurdering 24. november Nettkurs
Farlig avfall, nivå 1 29. november Nettkurs
Farlig avfall, nivå 2 30. november Nettkurs
Minikurs om farlig byggavfall (2 timer) 6. desember Nettkurs

 

Avfallspyramiden

Avfallspyramiden er sentral i EUs rammedirektiv for avfall og således også i norsk avfallspolitikk. Nomiko har utarbeidet en avfallspyramide der den oppdaterte avfallspyramiden som finnes i EUs rammedirektiv er oversatt til norsk.

Avfallspyramiden kort forklart

Avfall defineres som ethvert stoff eller gjenstand som noen kasserer, har til hensikt å kassere eller er forpliktet til å kassere. Avfallspyramiden viser prioriteringene i avfallspolitikken, der den høyest prioriterte løsningen er på toppen av pyramiden, og den minst foretrukne håndteringen er i bunnen. Figuren kan gjerne benyttes i presentasjoner eller annet informasjonsarbeid. Ta kontakt om du ønsker å få tilsendt figuren i høyere oppløsning. I EUs rammedirektiv for avfall er de ulike kategoriene i avfallspyramiden definert som beskrevet under figuren.

 

Avfallspyramiden viser prioriteringene i avfallspolitikken, fra høyeste til laveste løsning for avfallshåndtering.

 

Redusere mengden avfall

Det å redusere mengden avfall er ikke i praksis avfallshåndtering, siden det omhandler stoffer og gjenstander før det har blitt til avfall. Likevel er det definert som den foretrukne håndteringen i avfallspyramiden, og er derfor plassert øverst. Prinsippet er at ved å forlenge levetiden til produkter og bruke produkter om igjen, reduseres mengden avfall som produseres.

Forberede til ombruk

Kontroll, rengjøring eller reparasjon av produkter eller deler av produkter som har blitt til avfall slik at produktet kan brukes uten ytterligere bearbeidelser. Det som skiller forberedelse til ombruk fra ombruk, er at produktet har blitt til avfall i avfallsdefinisjonens betydning. Forberedelse til ombruk omfatter for eksempel reparasjon av sykler, møbler eller elektronisk utstyr som har blitt kassert av eieren.

Materialgjenvinne

Avfallet bearbeides slik at materialet går fra å være avfall til å bli et produkt igjen, ofte ved å gjennomgå en fysisk eller kjemisk behandling. Materialgjenvunnet produkt kan ha samme formål som det opprinnelig var ment for, eller bli til et nytt produkt med nye bruksområder. Eksempler er metall og glass som kan smeltes og formes til nye produkter.

Energiutnytte

Energiutnyttelse er når avfallet gjennomgår en forbrenningsprosess der energiutnyttelse er det primære resultatet. I EUs avfallshierarki er energiutnyttelse en del av begrepet «recovery», som i denne sammenhengen betyr gjenopprettelse av avfall. Avfall som går under kategorien energiutnyttelse er avfall som ikke kan gjennomgå forberedelse til ombruk eller materialgjenvinnes, men som kan nyttiggjøres ved energiutnyttelse. Restavfall og trevirke er eksempler på avfall som ofte leveres til energiutnytting.

Deponere

Avfall som ikke kan ombrukes, materialgjenvinnes eller energiutnyttes, blir deponert. I praksis er dette avfall som ikke kan gjenopprettes. Avfall som ikke kan forbrennes med nevneverdig energiutnyttelse går også under denne kategorien. Eksempler på avfall som deponeres er asbest og forurenset betong og tegl.

Endring i regelverket om asbest

Asbestregelverket er endret slik at det tydelig kommer frem at asbest som hovedregel skal fjernes ved rehabilitering av bygninger. Det stilles krav til at materialet som eventuelt blir værende i bygningsmassen absolutt ikke skal frigjøre asbestfibre. Arbeidstilsynet har endret forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 4 asbestarbeid, og endringen trådte i kraft 1. januar 2022.

Asbestregelverket

Asbestregelverkets første paragraf (§ 4-1) sier at bruk og annen håndtering av asbest og asbestholdige materialer er forbudt med mindre annet følger av andre paragraf (§ 4-2). I andre paragraf har det kommet en presisering som er gjengitt i kursiv nedenfor:

  • 4-2. Unntak fra forbud om arbeid med asbest

Unntatt fra forbudet i § 4-1 er:

  1. riving, reparasjon og vedlikehold av asbestholdig materiale, herunder håndtering av asbestholdig avfall fra slikt arbeid. Asbestholdig materiale skal som hovedregel fjernes, men forsegling, innkapsling og innbygging kan i enkelte tilfeller tillates. I slike tilfeller må løsningen på en effektiv og sikker måte totalt forhindre spredning av asbestfibre, og ikke innebære inngrep i det asbestholdige materialet.

Krav til kartlegging av asbest

Arbeidstilsynets veiledningsmateriell om asbest beskriver videre at alle byggherrer som eier bygninger som er oppført før 1986, bør kartlegge om bygningsmassen inneholder asbest. Dersom det påvises asbest, bør det utføres en risikovurdering for om asbesten utgjør en fare. Dersom det foreligger konkrete planer om riving eller rehabilitering i nær fremtid kan innbygging av asbest være en akseptabel, midlertidig løsning. Når bygget senere skal rives eller rehabiliteres skal asbest og alt annet farlig avfall fjernes før rivingen.

Om det velges en løsning hvor asbesten blir værende, skal det asbestholdige materialet være i slik befatning at det ikke frigjøres fibre. Dette kan for eksempel være hele, harde plater uten skader. Dersom asbestholdige materialer skal bli værende i bygningsmassen skal det ikke under noen omstendighet gjøres inngrep i materialet. Altså må innbygging skje uten at det asbestholdige materialer berøres.

Nomiko tilbyr kurs om asbestkartlegging og risikovurdering av asbest i bygg for byggherrer, miljøkartleggere, rådgivere, entreprenører, etc. Vi har også asbestgjenkjenningskurs for håndverkere (for eksempel elektrikere, rørleggere, tømrere og vaktmestere el.) som kan komme i kontakt med asbestholdige materialer i arbeidshverdagen. I tillegg utfører Nomiko miljø- og asbestkartlegging dersom det er ønskelig å få en fullstendig kartlegging av eksisterende bygg.

Absorbenter for farlig avfall

Selv om man har iverksatt en rekke tiltak for å forebygge søl og spill, må man erkjenne at uhell skjer fra tid til annen. For å minimere konsekvensene er det viktig at virksomheten har skriftlige prosedyrer som beskriver håndtering av søl og spill, og at absorbenter er lett tilgjengelige.

Absorbenter i ulike former

Absorbenter finnes i mange ulike former; som pellets, i pulverform, som matter, ruller, pølser og børster for å nevne noen. Noen produktmerker har samme produkt i ulike varianter, eksempelvis kan samme type absorbent finnes både i pulverform og som matte. Siden ulike absorbenter dekker ulike behov, bør man vurdere om det er nødvendig å ha flere typer tilgjengelig for å være best mulig forberedt. Det er viktig at de ansatte kjenner til hvilke absorbenter som finnes på sin arbeidsplass.

Hvordan vite hvilken absorbent som bør benyttes?

Det er en rekke faktorer som avgjør hvilken type absorbent som er best egnet ved søl og spill. Blant annet hvor store mengder som er sølt, hvor tyntflytende avfallet er, om underlaget er ujevnt, og ikke minst den kjemiske sammensetningen av det som er sølt. Eksempler på absorbenter som kan benyttes er vermikulitt, Zugol, Sorbix, Absol, Ecosorb og Ecosorb Chem. Ta direkte kontakt med produsentene for bruksområder og mer informasjon om disse absorbentene.

Bruk av absorbenter

Før man tar i bruk absorbenter må man vurdere om håndtering av søl og spill kan gjøres uten fare for egen sikkerhet. For å sikre riktig bruk av absorbenter er det viktig at virksomheten har gode skriftlige prosedyrer som de ansatte er kjent med. Datablader og brukerveiledning for absorbentene bør også være tilgjengelige.

Håndtering av brukte absorbenter

Uansett hvilken absorbent som benyttes for å samle opp søl og spill, er det viktig å huske på at absorbenter som er benyttet for å samle opp søl og spill av farlig avfall også skal håndteres som farlig avfall.