Nytt prosjekt skal redusere plastforsøplingen fra bygge- og anleggsplasser

Dette prosjektet er også omtalt på Byggeindustrien (bygg.no), Byggmesteren, Avfallsbransjen og i Kretsløpet.

En pågående utredning skal fremskaffe ny informasjon om plastforsøpling fra bygge- og anleggsplasser og foreslå effektive tiltak som skal redusere forsøplingen.

For å øke bevisstheten rundt plastforsøpling i bygge- og anleggsbransjen, kartlegge hvilke plastfraksjoner som bidrar til forsøplingen samt vurdere hvilke tiltak som bør iverksettes, samarbeider Hold Norge Rent og Nomiko – Norsk Miljøkompetanse nå om et prosjekt, skriver de i en felles pressemelding. Prosjektet finansieres med midler fra Handelens Miljøfond.

– Det er godt dokumentert av Hold Norge Rent at en betydelig del av plastforsøplingen i Norge stammer fra bygge- og anleggsplasser, men det har vært lite oppmerksomhet på dette. En kartlegging som Nomiko utførte i fjor, viser at halvparten av lederne på bygge- og anleggsplasser ikke ser på plastforsøpling som et problem. Like mange tar opp plastforsøpling på sine prosjekter sjeldnere enn ukentlig. Med andre ord er bevisstheten lav og potensialet for forbedringer stort, sier Sverre Valde, prosjektleder for kartleggingen og daglig leder i Nomiko.

En viktig del av prosjektet er å foreta kartlegginger på bygge- og anleggsplasser, med søkelys på hvilke tiltak mot forsøpling som er iverksatt og eventuelle erfaringer prosjektene har gjort seg. Det blir også foretatt visuelle undersøkelser av typer plastholdig avfall som ligger på bakken og som videre kan havne på avveier, i tillegg til områder og aktiviteter som kan være kilde til forsøpling. Områder både innenfor og utenfor byggegjerdet blir undersøkt.

I løpet av et par måneder vil Kristin Runde, rådgiver i Nomiko, og John Harald Sand, prosjektleder for landforsøpling og kartlegging i Hold Norge Rent, foreta over 20 besøk på bygge- og anleggsplasser.

– Vi er glade for at byggebransjen tar oss imot og lar oss besøke ulike prosjekter slik at vi sammen kan redusere plastforsøplingen. Besøkene avdekker blant annet at det må bli bedre kommunikasjon mellom de som river bygg og de som prosjekterer bygg. Det er riveentreprenørene som vet hvilke byggeelementer som blir problemfraksjoner den dagen materialer skal rives eller demonteres, sier Kristin Runde.

– Mange er flinke til å sørge for at større biter avfall kastes i container, og på den måten sendes til riktig sluttbehandling. Mindre biter og lettere elementer som kapp fra ledninger og rester av EPS og plastemballasje havner ofte på bakken før det blåser videre eller knuses ned i grunnen. Det at vi kommer på besøk virker å bevisstgjøre de vi prater med, ved at de oppdager potensiell plastforsøpling som de tidligere ikke har lagt merke til, avslutter John Harald Sand.

Sluttrapporten og forslag til tiltak vil offentliggjøres i starten av neste år.

Introduksjonskurs om avfallsbransjen

Etter ønske fra bransjen utarbeidet Nomiko i 2018 «introduksjonskurs om avfallsbransjen», som har blitt et svært populært kurs. Kurset gir deltakerne en unik mulighet til å øke kompetansen om innsamling, håndtering og behandling av avfall og om hvordan avfallsbransjen er organisert.

Mange av kursene i avfallsbransjen er tilpasset de som jobber med mottak og håndtering av avfall, mens det er få kurs med faglig innhold som kan passe alle ansatte i et avfallsselskap, også kontormedarbeidere, styremedlemmer mm.

Introduksjonskurset om avfallsbransjen gir deltakerne god innsikt i hvordan avfallsbransjen er bygd opp, kommunens ansvar både når det gjelder innsamling av husholdningsavfall, kildesortering og finansiering, og ikke minst hvordan de ulike innsamlede avfallsfraksjonene materialgjenvinnes eller behandles. Kurset tar også for seg hvilke returordninger som finnes, og hvordan disse fungerer. At de ansatte får økt kompetanse og forståelse for hvordan avfallsbransjen fungerer, vil kunne resultere i både mer motiverte medarbeidere og fornøyde kunder.

Kurset har en varighet på 4,5 time og passer for godt for både kontoransatte, vektoperatører, personell på ramper, nyansatte, lærlinger, de på kundesenteret og andre som ønsker å lære mer om avfallsbransjen.

Neste introduksjonskurs om avfallsbransjen avholdes som nettkurs 27. september. Les mer om kurset og meld deg på her.

Nomikos kursprogram – høsten 2023

Nomiko har satt opp rekordmange kurs høsten 2023, både fysiske og digitale. Kursene gir faglig påfyll fra svært kompetente forelesere og nyttig erfaringsutveksling med kollegaer i bransjen. Alle deltakere mottar kompetansebevis som beskriver gitt opplæring, slik at dette kan dokumenteres overfor myndigheter og kunder.

Om kursene

Kursene holdes av engasjerte kursholdere med god formidlingsevne og solid erfaring fra fagområdene. Alle kurs blir evaluert. Evalueringene dokumenterer svært gode tilbakemeldinger på Nomikos kurs. En oversikt over alle kurs finner du her.

Fysiske kurs avholdes i fine lokaler hos Oslo kongressenter i Oslo sentrum (få minutters gange fra Oslo S). Toretters varmlunsj i restauranten og annen servering er inkludert.

Nettkurs – spar tid, penger og miljø

Det er stor interesse for våre nettkurs over Teams, og evalueringene viser at deltakerne er svært fornøyde, også med disse kursene. Deltakerne trekker frem at de sparer tid, penger og miljø, samtidig som kurset holder et høyt nivå. Deltakelse på nettkurs krever ingen datakompetanse, og ansatte kan gjerne sitte samlet og delta over storskjerm.

Bedriftsinterne kurs

Mange selskaper kjøper kurspakker med ett eller flere kurs fra Nomiko, der vi skreddersyr innholdet etter deres behov. Vi kan reise ut til bedriften og holde kurs, eller de kan holdes som nettkurs over Teams. Kontakt oss gjerne for et uforpliktende tilbud, vår erfaring er at det tar litt tid fra vi starter kursplanleggingen sammen med kunden til kurset avholdes.

 

Kommende kurs
 Dato Sted
Minikurs om sortering og håndtering av batterier 30. august Microsoft Teams
Ombrukskartlegging av bygg 12. og 13. september Oslo kongressenter
Farlig avfall, nivå 1 14. september Microsoft Teams
Minikurs om farlig byggavfall 26. september Microsoft Teams
Introduksjonskurs om avfallsbransjen 27. september Microsoft Teams
Ombrukskartlegging av bygg 10. og 11. oktober Oslo kongressenter
Miljøkartlegging av bygg og anlegg, nivå 1 16. og 17. oktober Oslo kongressenter
Basiskarakterisering 17. oktober Oslo kongressenter
Minikurs om sortering og håndtering av batterier 19. oktober Microsoft Teams
Byggavfall for ansatte på avfallsmottak 24. oktober Microsoft Teams
Asbest for ansatte på avfallsmottak 25. oktober Microsoft Teams
Farlig avfall nivå 1 1. november Oslo kongressenter
Farlig avfall nivå 2 2. november Oslo kongressenter
Miljøkartlegging av bygg og anlegg, nivå 1 7. og 8. november Microsoft Teams
Ombrukskartlegging av bygg 9. og 10. november Microsoft Teams
Miljøkartlegging nivå 2, bygg og anlegg 22. november Microsoft Teams
Miljøkartlegging nivå 2, asbest 23. november Microsoft Teams
Farlig avfall nivå 1 28. november Microsoft Teams
Farlig avfall nivå 2 29. november Microsoft Teams
Minikurs om sortering og håndtering av batterier 4. desember Microsoft Teams
Minikurs om farlig byggavfall 4. desember Microsoft Teams
Basiskarakterisering 5. desember Microsoft Teams
Ombrukskartlegging av bygg 5. og 6. desember Oslo Kongressenter
Byggavfall og avfallsplaner 7. desember Microsoft Teams

 

 

Asbestplater – mye mer enn eternitt

Flere vil nok i dag kjenne igjen typiske tak- og fasadeplater med asbest, kalt eternittplater. På tak er det gjerne bølgeeternitt som er mest gjenkjennelig og på fasade har vi kvadratiske eternittplater i ulike størrelser. Det mange derimot ikke er klar over er at asbest også har blitt benyttet i svært mange andre ulike bygningsplater.

Til tross for at det er over 40 år siden asbest ble forbudt i Norge, er det fortsatt en betydelig mengde asbestholdige materialer igjen i norske bygg.

Nesten hver gang vi i Nomiko miljøkartlegger eldre bygninger hvor det er montert asbestplater, ser vi at håndverkere tidligere har foretatt inngrep som hulltaking og boring i platene i forbindelse med vedlikeholdsarbeid. Platene har tydelige sår etter inngrepene som fører til økt risiko for frigjøring av asbestfibre og kan være helseskadelige for de som oppholder seg i bygningen. Inngrepene har mest trolig blitt utført av personell som ikke har kunnskap og kompetanse om asbestholdige materialer, og som dermed utsetter seg selv og andre for eksponering av asbestfibre. Dette er uheldig.

Det som derimot er positivt er at Nomiko flere ganger de siste årene har blitt leid inn til ulike VVS-firma og elektroinstallatører for å holde kurs om asbest, asbestholdige materialer og HMS. Vi ser tydelig at arbeidsgiver ønsker å gi de ansatte økt kompetanse, og det er bra. Her kan du lese mer om tre-timers kurset om asbest som vi holder for håndverkere.

Nedenfor kan du lese om noen vanlige asbestplater som har blitt brukt i norske bygg.

Asbestolux
Asbestolux er bygningsplater brukt innvendig i bygg, og er gjerne montert som brannhemmende plater. Platene befinner seg ofte i tilknytning til tekniske rom som tak- og veggplater. Asbestoluxplater er gråhvit på farge og kan minne om gipsplater. Asbestoluxplatene er litt hardere og er gråere på farge enn gips, og har ikke papirlaget som er karakteristisk for gipsplatene. Vær oppmerksom på at asbestoluxplater lett blir ødelagte, de er porøse, og kan avgi mye asbestfibre. Asbestoluxplater er mykere plater som kan være spikret fast.

Bølgeeternitt
Eternitt bølgeplater benyttet som taktekking. Steinharde plater med bølgefassong. Bølgeeternitt er også benyttet som fuktsperre og er da nedgravde rundt grunnmur.

Eternitt
Eternittplater finnes i mange ulike størrelser og tykkelser og er benyttet både innvendig og utvendig på bygg. Eternitt er steinharde plater som er festet med skruer. Eternittplatene er ofte ruglete i overflaten. På det øverste bildet ser du eternitt som fasadeplater. På det nederste bildet ser du en eternittkanal som er brukt som forskaling ved støping av påle eller søyle.

Internitt
Internittplater er harde asbestplater som ofte er benyttet som vindsperre og fuktsperre. Internittplatene kan være tynne, kun noen få millimeter tykke. På bildet ser du internittplaten bak eternittplate på fasade.

Metallplater med asbestbelegg – Robertsonplater
Noen eldre metallplater er belagt med et tynt, asbestholdig sjikt. Asbesten ligger under lakk/maling. Platene ser ut og føles som metallplater, men ved å skrape vekk den øverste malingen/lakken vil man komme til et asbestholdig belegg som er påsmurt selve metallplaten.

Pernitt
Pernittplatene er typisk 60 cm brede semiharde veggplater som er benyttet innendørs. Pernitt kan også finnes som innvendige takplater. Pernittplatene har tydelige skjøter mellom platene og er festet med skruer.

Dette var som nevnt noen eksempler på asbestholdige plater. Les også våre blogginnlegg om Asbest i gulvbelegg – kan du se forskjell? og Endring i regelverket om asbest.

Nomikos asbestkurs

Ønsker du å lære mer om asbest? Vi tilbyr tre ulike kurs om asbest som kan holde både fysisk og digitalt.

Spesialister tilbyr kurs i ombrukskartlegging av bygg i tide til nye krav

Norges første kurs om ombrukskartlegging av bygg er lansert. Todagerskurset er utviklet av ombruksspesialisten Resirqel og rådgivingsselskapet Nomiko – Norsk Miljøkompetanse. I mai kommer første mulighet til å lære hvordan de nye kravene til ombrukskartlegging skal ivaretas.

Det er stor aktivitet knyttet til riving i Norge, enkelte år har det blitt revet over 20 000 bygg og avfallsmengdene fra byggebransjen vokser. For å øke ombruket og redusere mengden byggavfall, ble det 1. juli 2022 innført krav i teknisk forskrift om å ombrukskartlegge alle næringsbygg og boligblokker som endres eller rives. Fra 1. juli 2023 blir kravet ufravikelig.

Det er få aktører som har erfaring med ombrukskartlegging. Behovet for å øke kompetansen til de som skal gjennomføre ombrukskartlegginger er derfor stort, ifølge en felles pressemelding fra Resirqel og Nomiko.

– Dette er en ny og voksende bransje, og ombruksrådgiveren er en ny rolle i byggebransjen. Vi ser at det er et behov og et ønske om å lære mer om temaet. Det er viktig at de nye ombrukskartleggerne er klare til å levere erfaringsbaserte analyser og bidra til trygg og forsvarlig ombruk. Da trenger vi også gode kurs for å spre kunnskapen som finnes. Derfor er vi glade for å kunne samarbeide med det dyktige og erfarne miljøet i Nomiko for å tilby dette kurset, sier Lasse Kilvær, partner i Resirqel AS.

Todagerskurset tar blant annet for seg metodikk og aktuelle hjelpemidler ved utførelse av en ombrukskartlegging, og hvilke materialer og produkter som kan ombrukes basert på miljø- og kvalitetskrav. Deltakerne gis også innsikt i demontering og utarbeidelse av rapport etter endt kartlegging.

– Våre kursdeltakere er opptatte av miljøvennlig og trygg avhending av bygg. Nå får de lære mer om ombrukskartlegging, som det kommer til å bli en eksplosiv vekst av oppdrag på fremover. Med Resirqel på laget er vi trygge på at vi kan levere et godt kurs også innenfor ombruk, helt i front av utviklingen, sier Sverre Valde, daglig leder i Nomiko.

Det er satt opp flere kurs i Oslo fra mai av – Trykk her for program, påmelding og mer informasjon.

Risikovurdering på avfallsmottak – en kontinuerlig prosess

Det er mange farer knyttet til håndtering av avfall. Derfor er det viktig å gjennomføre risikovurderinger som hensyntar alle avfallstyper og oppgaver, herunder mottak, lagring og videreforsendelse av avfall.

Hvorfor risikovurdering og hvem har ansvaret?

Arbeidsmiljøloven stiller krav til at det utføres risikovurderinger på alle arbeidsplasser. Ved å utføre en risikovurdering, kartlegges det hva som kan gå galt, og hvilken konsekvens det har dersom det går galt. Målet er at risikonivået skal holdes så lavt som mulig i alle virksomheter. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at risikovurderinger blir gjennomført.

Hvordan utføre en risikovurdering og hvem skal involveres?

Å vurdere risiko er en kontinuerlig prosess der det jevnlig må gjøres kartlegginger og vurderinger av farer. For å begrense omfanget, og for å sikre at alle aktuelle farer kartlegges, må det som regel utføres flere risikovurderinger med ulikt fokus. Eksempelvis kan det være aktuelt å utføre risikovurderinger på sikkerhet og helse, ytre miljø, brann og materielle verdier.

For at risikovurderingen skal bli mest mulig dekkende og tilpasset virksomheten, er det viktig at de som utfører selve jobben inkluderes i prosessen. Det er tross alt de som har best utgangspunkt for å komme med innspill til hvilke risikoer de står ovenfor i sin arbeidshverdag og hvor sannsynlig det er for at uhell inntreffer. Det er også disse personene som skal forholde seg til instruksene for deres arbeidsoppgaver og løpende avdekke avvik for videre forbedring.

Det kan stilles tre enkle spørsmål når en risikovurdering utføres:

  • Hva kan gå galt?
  • Hvor sannsynlig er det at det går galt?
  • Hva er konsekvensen dersom det går galt?

Det er vanlig å sette en «score» på sannsynlighet og konsekvens, f.eks. et tall mellom 1 og 5, hvor 5 er svært sannsynlig / katastrofalt, for så å multiplisere de to tallene. Resultatet kalles et risikotall. Jo høyere risikotallet er, jo høyere er risikoen, og desto viktigere er det å se på forhold som kan redusere sannsynlighet eller konsekvens. Under er et eksempel på en tabell man kan ta utgangspunkt i når man vurderer risikotallene man kommer frem til. Risikotallene er her delt inn i fargekoder, der grønne felt viser til lav risiko, gule felt viser til moderat risiko og røde felt viser til høy risiko.

Handlingsplan for å redusere risiko – et viktig verktøy

En handlingsplan utarbeides i etterkant av risikovurderingen, hvor risikoreduserende tiltak fastsettes, det vil si tiltak som enten medfører at det er mindre sannsynlig at noe går galt eller som reduserer konsekvensen dersom noe går galt.

Nomiko kan bistå med kapasitet og kompetanse

Nomiko har de siste årene bistått en rekke avfallsselskaper med å gjennomføre risikovurderinger. For oss er det viktig at kunden får et eierskap til prosessen, risikovurderingen og handlingsplanen. Derfor utarbeides risikovurderingen og handlingsplanen i tett samarbeid med kunden og deres ansatte.

Nomikos rolle er som oftest å lede prosessen, stille spørsmål og komme med innspill, samt å ferdigstille selve risikovurderingen med foreslåtte forbedringstiltak i en oversiktlig og brukervennlig rapport.

Tilbakemeldingene vi har fått fra kundene er svært gode. Mange opplever at det er en lettelse at noen utenforstående leder arbeidet og påser at fremdriften overholdes. Det handler ikke bare om at dere leier inn kompetanse og et blikk utenfra, dere får også bistand og kapasitet til en oppgave mange synes er utfordrende å få tid til.

Ta kontakt med en av våre rådgivere om du har spørsmål knyttet til risikovurdering eller ønsker å vite mer om hva vi kan tilby.

Isolasjonsmaterialer med KFK/HKFK-gasser

Isolasjonsmaterialer kan være tilsatt ulike stoffer som gjør at de skal håndteres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Et eksempel er isolasjonsmaterialer med KFK/HKFK-gasser.

Hva er KFK/HKFK-gasser?

Klorfluorkarboner (KFK) og hydroklorfluorkarboner (HKFK) er industrielt fremstilte gasser som er svært skadelige for miljøet. KFK ble tatt i bruk i Norge på 1960-tallet, og ble brukt blant annet som kjølemiddel i kjøleskap og frysere, som drivmiddel i spraybokser og som blåsemiddel i isolasjon. I 1991 kom det et forbud mot å bruke KFK-gass, og HKFK erstattet bruken frem til og med 2002. Etter dette har det vært forbudt å bruke KFK/HKFK-gasser i Norge.

Hvorfor er KFK/HKFK-gasser skadelige?

På jorda er gassene svært stabile, men når de stiger opp i stratosfæren bryter de ned ozonlaget, som beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling. KFK- og HKFK-gasser bidrar også til økt drivhuseffekt. Gassene er ikke direkte giftige for mennesker å puste inn, men kan likevel være dødelig i store mengder siden gassene fortrenger oksygen.

Eksempler på isolasjonsmaterialer produsert frem til og med 2002 som kan inneholde KFK/HKFK-gasser

I plater av ekstrudert polystyren (XPS-plater) kan det være innkapslet KFK/HKFK-gasser. XPS-plater er trykkbestandige plater i ulike farger som ofte er brukt i fuktige områder under og rundt bygg. XPS-plater kan også inneholde bromerte flammehemmere.

Polyuretanskum (PUR-skum) brukes som isolasjon og tettemasse blant annet mellom karmer og vegger og i rør- og kabelgjennomføringer. KFK/HKFK-gasser ble tidligere brukt som drivgass når skummet ble sprøytet ut.

Sandwichelementer med KFK/HKFK-holdig PUR-skum kan finnes blant annet i kjølerom og garasjeporter. Vær oppmerksom på at ikke alle sandwichelementer har PUR-skum som isolasjon mellom platene, det kan også være benyttet mineralull. Mineralull er ikke farlig avfall.

Håndtering og behandling av avfall med KFK/HKFK-gasser

Materialer med KFK/HKFK-gasser skal håndteres som farlig avfall om konsentrasjonen av disse gassene er over 1000 mg/kg. Materialene skal ikke knuses. Det er kostbart å behandle avfall med KFK/HKFK-gasser, så det kan lønne seg å ta prøve av materialet om det er snakk om store mengder. Avfall med KFK/HKFK-gasser blir sendt til forbrenning i trykkammer som sørger for at gassene blir samlet opp og destruert.

 

Vil du vite mer? Sjekk ut våre kurs om byggavfall for ansatte på avfallsmottak og miljøkartlegging av bygg og anlegg, nivå 1.

Lite fokus på plastforsøpling fra bygge- og anleggsplasser – potensialet er stort

En utredning fra Nomiko viser at bygge- og anleggsbransjen har mye å jobbe med når det gjelder å forhindre plastforsøpling. Halvparten av de spurte ser ikke på plastforsøpling som et problem, og like mange tar opp plastforsøpling på sine prosjekter sjeldnere enn ukentlig.

Det oppstår mye plastavfall på bygge- og anleggsplasser, og en del av denne plasten blåser vekk eller havner i grunnen. En viktig forutsetning for å lykkes med redusert plastforsøpling er å erkjenne at plastforsøpling foregår. Informasjon om dette i ulike fora og medier er derfor nødvendig for å minimere problemet.

Sluttrapporten fra prosjektet foreslår en rekke tiltak for bransjen og myndigheter. Blant tiltak som nevnes er å avtalefeste krav om informasjon, rydderunder og rutiner som reduserer plastforsøplingen. Et annet tiltak som foreslås er samarbeid mellom ulike bransjeaktører for å redusere mengden plastemballasje, for eksempel ved å benytte flergangsemballasje med gode logistikkløsninger for retur. Sluttrapporten viser at mye av plastforsøplingen fra nybygg skyldes plastemballasje som kommer inn på området.

Mer konkrete tiltak som foreslås for bygge- og anleggsplasser er tilstrekkelig høye byggegjerder med duk helt ned mot bakken for å fange opp plastavfall før det havner på avveier, og å benytte kniv i stedet for sag ved deling av EPS/XPS.

Funn fra sluttrapporten blir presentert i et gratis foredrag over Teams mandag 19. september, som en del av Nomiko-uka.

Prosjektet er utført av Nomikos rådgivere Kristin Runde, Sverre Valde og Eirik Wormstrand.

Rapporten kan lestes ned her.

Viktige endringer for miljøkartleggere i TEK17 og SAK10

Direktoratet for byggkvalitet har gjort vesentlige endringer i byggteknisk forskrift (TEK17) og noen endringer i byggesaksforskriften (SAK10). Endringene i TEK17 omfatter blant annet kapittel 9 – ytre miljø, som berører alle som skal miljøkartlegge eller utarbeide avfallsplan.

Kort oppsummert gjelder endringene at det skal utarbeides avfallsplan og rapport fra miljøkartlegging for alle rive- eller rehabiliteringstiltak som genererer mer enn 10 tonn avfall eller er over 100 kvm BRA. Det er krav om at 70 prosent av byggavfallet skal sorteres i rene fraksjoner. For enkelte typer bygninger skal det utarbeides rapport fra ombrukskartlegging i tillegg til rapport fra miljøkartlegging. Endringene er innført med virkning fra 1. juli 2022 og med en overgangsperiode på ett år.

 

Nedenfor presenteres paragrafene i SAK10 og TEK17, kap. 9, hvor det er gjort endringer. Endringene i regelverket er markert med rød skrift. Kommentarer og forklaringer fra Nomiko er skrevet i grønt.

 

 Endringer i TEK17

§ 9-2. Helse- og miljøfarlige stoffer

Det skal velges produkter uten eller med lavt innhold av helse- eller miljøfarlige stoffer.

En presisering av miljøfarlige stoffer.

 

§ 9-5. Byggavfall og ombruk

(2) Det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering når dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme.

 

§ 9-6. Avfallsplan

1) For følgende tiltak skal det utarbeides en avfallsplan som gjør rede for planlagt håndtering av byggavfallet fordelt på ulike avfallstyper og mengder:

d) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, endring eller riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygg og rivningsavfall.

Krav til avfallsplan der tiltaket genererer mer enn 10 tonn avfall, som nå blir gjeldende også for bygninger. Krav til avfallsplan for nybygg, påbygg mm. over 300 kvm BRA og krav til avfallsplan for riving og rehabilitering over 100 kvm BRA gjelder som tidligere.

 

§ 9-7. Kartlegging av farlig avfall, bygningsfraksjoner som må fjernes og materialer som er egnet for ombruk. Krav til rapportering

(1) For tiltak i eksisterende byggverk skal det foretas kartlegging av bygningsdeler, installasjoner og lignende som kan utgjøre farlig avfall etter avfallsforskriften. Det samme gjelder andre bygningsfraksjoner som avfallsforskriften stiller krav om å fjerne.

(2) For tiltak nevnt i § 9 6 første ledd bokstav b til d skal det utarbeides en egen rapport fra miljøkartleggingen.

(3) For søknadspliktige tiltak nevnt i § 9 6 første ledd bokstav b til d skal det for eksisterende boligblokk og yrkesbygning kartlegges om noen av bygningsfraksjonene som skal fjernes, er egnet for ombruk. Det skal utarbeides en egen rapport fra ombrukskartleggingen.

(4) Rapporten fra miljøkartleggingen skal minst inneholde opplysninger om

a) hvem kartleggingen er utført av
b) dato for kartleggingen
c) byggeår og tidligere bruk, hvis dette er kjent
d) resultat av representative materialprøver og analyser
e) forekomsten og mengden av farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes, fordelt på type
f) plassering av farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes i byggverket, angitt med bilde eller tegning der det   kan være tvil
g) hvordan farlig avfall er identifisert gjennom merking, skilting eller andre tiltak
h) hvordan det farlige avfallet og andre bygningsfraksjoner som må fjernes, er planlagt fjernet
i) hvor det farlige avfallet er planlagt levert
j) alle funn av farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes, sammenstilt i en tabell.

(5) Rapporten fra ombrukskartleggingen skal minst inneholde opplysninger om

    a) hvem kartleggingen er utført av
    b) dato for kartleggingen
    c) navn på kommune, gnr. og bnr.
    d) byggeår og tidligere bruk, hvis dette er kjent
    e) forekomsten av, mengden av og typen materialer eller bygningsfraksjoner egnet for ombruk, samt vurdering av   restlevetid
    f) opprinnelig byggevaredokumentasjon, hvis dette finnes
    g) alle identifiserte materialer eller bygningsfraksjoner egnet for ombruk sammenstilt i en tabell i henhold til Norsk   Standard NS 3451:2022 Bygningsdeltabell og systemkodetabell for bygninger og tilhørende uteområder.

Regelverket benytter ikke lenger benevnelsen miljøsaneringsbeskrivelse, men «rapport fra miljøkartlegging». Kravet til miljøkartlegging og utarbeidelse av rapport fra miljøkartlegging gjelder for alle eksisterende bygg hvor tiltaket fører til krav til avfallsplan (mer enn 100 kvm BRA, eller mer enn 10 tonn avfall).

For eksisterende boligbygg eller yrkesbygning hvor tiltaket fører til krav til avfallsplan (mer enn 100 kvm BRA, eller mer enn 10 tonn avfall), skal det gjennomføres en egen ombrukskartlegging og utarbeides en rapport fra ombrukskartleggingen. Det stilles ikke krav til erklæring av ansvarsrett for ombrukskartleggingen, slik det fortsatt gjør for miljøkartlegging.

 

§ 9-8. Avfallssortering

Minimum 70 vektprosent av avfallet som oppstår i tiltak etter § 9 6 første ledd skal sorteres i rene avfallstyper, og alt avfall skal leveres til godkjent avfallsmottak, ombruk eller direkte til gjenvinning.

Kravet økes fra 60 til 70 prosent sortering i rene fraksjoner.

 

§ 9-9. Sluttrapport for faktisk disponering av avfall

For tiltak etter § 9 6 første ledd skal det utarbeides en sluttrapport som viser faktisk disponering av avfallet, fordelt på ulike avfallstyper og avfallsmengder. Levering til godkjent avfallsmottak, ombruk eller direkte til gjenvinning skal dokumenteres.

 

Endringer i SAK10

§ 5-5. Dokumentasjon som skal foreligge i tiltaket

h) avfallsplan, dokumentasjon på faktisk disponering av avfallet og rapport fra miljøkartlegging, byggteknisk forskrift § 9 6, § 9 7 og § 9 9.

 

§ 8-1. Ferdigstillelse av tiltak

(4) Der det kreves gjennomføringsplan, jf. § 5 3, skal denne vedlegges søknad om ferdigattest og midlertidig brukstillatelse. Der det kreves avfallsplan eller rapport fra miljøkartlegging, jf. byggteknisk forskrift § 9 6 og § 9 7, skal sluttrapport som dokumenterer faktisk disponering av avfallet vedlegges søknad om ferdigattest.

Rapport fra miljøkartlegging skal være tilgjengelig i tiltaket i tillegg til avfallsplan.

 

§ 12-2. Ansvarlig søkers ansvar

12-2 e) å påse at det blir utarbeidet avfallsplan, rapport fra miljøkartlegging, rapport fra ombrukskartlegging, sluttrapport for avfallshåndtering og innhentet dokumentasjon for faktisk disponering av avfall.

12-3 c) at det blir utarbeidet nødvendig prosjektering som grunnlag for avfallsplan og rapport fra miljøkartlegging

 

Ble det mye å sette seg inn i?

Da kan det være lurt å melde seg på våre kurs som er oppdaterte på alle endringene. Nomiko tilbyr kurs om byggavfall og avfallsplaner, miljøkartlegging nivå 1, miljøkartlegging nivå 2 og asbestkartlegging. Våre kurs er utviklet over mange år og er tilpasset og godt egnet for miljøkartleggere, rådgivere, entreprenører, etc. Nomiko utfører også miljø- og asbestkartlegging dersom det er ønskelig å få en fullstendig kartlegging av eksisterende bygg.

 

 

 

 

 

Avfallspyramiden

Avfallspyramiden er sentral i EUs rammedirektiv for avfall og således også i norsk avfallspolitikk. Nomiko har utarbeidet en avfallspyramide der den oppdaterte avfallspyramiden som finnes i EUs rammedirektiv er oversatt til norsk.

Avfallspyramiden kort forklart

Avfall defineres som ethvert stoff eller gjenstand som noen kasserer, har til hensikt å kassere eller er forpliktet til å kassere. Avfallspyramiden viser prioriteringene i avfallspolitikken, der den høyest prioriterte løsningen er på toppen av pyramiden, og den minst foretrukne håndteringen er i bunnen. Figuren kan gjerne benyttes i presentasjoner eller annet informasjonsarbeid. Ta kontakt om du ønsker å få tilsendt figuren i høyere oppløsning. I EUs rammedirektiv for avfall er de ulike kategoriene i avfallspyramiden definert som beskrevet under figuren.

 

Avfallspyramiden viser prioriteringene i avfallspolitikken, fra høyeste til laveste løsning for avfallshåndtering.

 

Redusere mengden avfall

Det å redusere mengden avfall er ikke i praksis avfallshåndtering, siden det omhandler stoffer og gjenstander før det har blitt til avfall. Likevel er det definert som den foretrukne håndteringen i avfallspyramiden, og er derfor plassert øverst. Prinsippet er at ved å forlenge levetiden til produkter og bruke produkter om igjen, reduseres mengden avfall som produseres.

Forberede til ombruk

Kontroll, rengjøring eller reparasjon av produkter eller deler av produkter som har blitt til avfall slik at produktet kan brukes uten ytterligere bearbeidelser. Det som skiller forberedelse til ombruk fra ombruk, er at produktet har blitt til avfall i avfallsdefinisjonens betydning. Forberedelse til ombruk omfatter for eksempel reparasjon av sykler, møbler eller elektronisk utstyr som har blitt kassert av eieren.

Materialgjenvinne

Avfallet bearbeides slik at materialet går fra å være avfall til å bli et produkt igjen, ofte ved å gjennomgå en fysisk eller kjemisk behandling. Materialgjenvunnet produkt kan ha samme formål som det opprinnelig var ment for, eller bli til et nytt produkt med nye bruksområder. Eksempler er metall og glass som kan smeltes og formes til nye produkter.

Energiutnytte

Energiutnyttelse er når avfallet gjennomgår en forbrenningsprosess der energiutnyttelse er det primære resultatet. I EUs avfallshierarki er energiutnyttelse en del av begrepet «recovery», som i denne sammenhengen betyr gjenopprettelse av avfall. Avfall som går under kategorien energiutnyttelse er avfall som ikke kan gjennomgå forberedelse til ombruk eller materialgjenvinnes, men som kan nyttiggjøres ved energiutnyttelse. Restavfall og trevirke er eksempler på avfall som ofte leveres til energiutnytting.

Deponere

Avfall som ikke kan ombrukes, materialgjenvinnes eller energiutnyttes, blir deponert. I praksis er dette avfall som ikke kan gjenopprettes. Avfall som ikke kan forbrennes med nevneverdig energiutnyttelse går også under denne kategorien. Eksempler på avfall som deponeres er asbest og forurenset betong og tegl.