Spesialister tilbyr kurs i ombrukskartlegging av bygg i tide til nye krav

Norges første kurs om ombrukskartlegging av bygg er lansert. Todagerskurset er utviklet av ombruksspesialisten Resirqel og rådgivingsselskapet Nomiko – Norsk Miljøkompetanse. I mai kommer første mulighet til å lære hvordan de nye kravene til ombrukskartlegging skal ivaretas.

Det er stor aktivitet knyttet til riving i Norge, enkelte år har det blitt revet over 20 000 bygg og avfallsmengdene fra byggebransjen vokser. For å øke ombruket og redusere mengden byggavfall, ble det 1. juli 2022 innført krav i teknisk forskrift om å ombrukskartlegge alle næringsbygg og boligblokker som endres eller rives. Fra 1. juli 2023 blir kravet ufravikelig.

Det er få aktører som har erfaring med ombrukskartlegging. Behovet for å øke kompetansen til de som skal gjennomføre ombrukskartlegginger er derfor stort, ifølge en felles pressemelding fra Resirqel og Nomiko.

– Dette er en ny og voksende bransje, og ombruksrådgiveren er en ny rolle i byggebransjen. Vi ser at det er et behov og et ønske om å lære mer om temaet. Det er viktig at de nye ombrukskartleggerne er klare til å levere erfaringsbaserte analyser og bidra til trygg og forsvarlig ombruk. Da trenger vi også gode kurs for å spre kunnskapen som finnes. Derfor er vi glade for å kunne samarbeide med det dyktige og erfarne miljøet i Nomiko for å tilby dette kurset, sier Lasse Kilvær, partner i Resirqel AS.

Todagerskurset tar blant annet for seg metodikk og aktuelle hjelpemidler ved utførelse av en ombrukskartlegging, og hvilke materialer og produkter som kan ombrukes basert på miljø- og kvalitetskrav. Deltakerne gis også innsikt i demontering og utarbeidelse av rapport etter endt kartlegging.

– Våre kursdeltakere er opptatte av miljøvennlig og trygg avhending av bygg. Nå får de lære mer om ombrukskartlegging, som det kommer til å bli en eksplosiv vekst av oppdrag på fremover. Med Resirqel på laget er vi trygge på at vi kan levere et godt kurs også innenfor ombruk, helt i front av utviklingen, sier Sverre Valde, daglig leder i Nomiko.

Det er satt opp flere kurs i Oslo fra mai av – Trykk her for program, påmelding og mer informasjon.

Risikovurdering på avfallsmottak – en kontinuerlig prosess

Det er mange farer knyttet til håndtering av avfall. Derfor er det viktig å gjennomføre risikovurderinger som hensyntar alle avfallstyper og oppgaver, herunder mottak, lagring og videreforsendelse av avfall.

Hvorfor risikovurdering og hvem har ansvaret?

Arbeidsmiljøloven stiller krav til at det utføres risikovurderinger på alle arbeidsplasser. Ved å utføre en risikovurdering, kartlegges det hva som kan gå galt, og hvilken konsekvens det har dersom det går galt. Målet er at risikonivået skal holdes så lavt som mulig i alle virksomheter. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at risikovurderinger blir gjennomført.

Hvordan utføre en risikovurdering og hvem skal involveres?

Å vurdere risiko er en kontinuerlig prosess der det jevnlig må gjøres kartlegginger og vurderinger av farer. For å begrense omfanget, og for å sikre at alle aktuelle farer kartlegges, må det som regel utføres flere risikovurderinger med ulikt fokus. Eksempelvis kan det være aktuelt å utføre risikovurderinger på sikkerhet og helse, ytre miljø, brann og materielle verdier.

For at risikovurderingen skal bli mest mulig dekkende og tilpasset virksomheten, er det viktig at de som utfører selve jobben inkluderes i prosessen. Det er tross alt de som har best utgangspunkt for å komme med innspill til hvilke risikoer de står ovenfor i sin arbeidshverdag og hvor sannsynlig det er for at uhell inntreffer. Det er også disse personene som skal forholde seg til instruksene for deres arbeidsoppgaver og løpende avdekke avvik for videre forbedring.

Det kan stilles tre enkle spørsmål når en risikovurdering utføres:

  • Hva kan gå galt?
  • Hvor sannsynlig er det at det går galt?
  • Hva er konsekvensen dersom det går galt?

Det er vanlig å sette en «score» på sannsynlighet og konsekvens, f.eks. et tall mellom 1 og 5, hvor 5 er svært sannsynlig / katastrofalt, for så å multiplisere de to tallene. Resultatet kalles et risikotall. Jo høyere risikotallet er, jo høyere er risikoen, og desto viktigere er det å se på forhold som kan redusere sannsynlighet eller konsekvens. Under er et eksempel på en tabell man kan ta utgangspunkt i når man vurderer risikotallene man kommer frem til. Risikotallene er her delt inn i fargekoder, der grønne felt viser til lav risiko, gule felt viser til moderat risiko og røde felt viser til høy risiko.

Handlingsplan for å redusere risiko – et viktig verktøy

En handlingsplan utarbeides i etterkant av risikovurderingen, hvor risikoreduserende tiltak fastsettes, det vil si tiltak som enten medfører at det er mindre sannsynlig at noe går galt eller som reduserer konsekvensen dersom noe går galt.

Nomiko kan bistå med kapasitet og kompetanse

Nomiko har de siste årene bistått en rekke avfallsselskaper med å gjennomføre risikovurderinger. For oss er det viktig at kunden får et eierskap til prosessen, risikovurderingen og handlingsplanen. Derfor utarbeides risikovurderingen og handlingsplanen i tett samarbeid med kunden og deres ansatte.

Nomikos rolle er som oftest å lede prosessen, stille spørsmål og komme med innspill, samt å ferdigstille selve risikovurderingen med foreslåtte forbedringstiltak i en oversiktlig og brukervennlig rapport.

Tilbakemeldingene vi har fått fra kundene er svært gode. Mange opplever at det er en lettelse at noen utenforstående leder arbeidet og påser at fremdriften overholdes. Det handler ikke bare om at dere leier inn kompetanse og et blikk utenfra, dere får også bistand og kapasitet til en oppgave mange synes er utfordrende å få tid til.

Ta kontakt med en av våre rådgivere om du har spørsmål knyttet til risikovurdering eller ønsker å vite mer om hva vi kan tilby.