PFAS er menneskeskapte fluorinerte stoffer som de siste årene har fått mye oppmerksomhet på grunn av de store helseskadene knyttet til dem. De vann- og fettavstøtende egenskapene gjør at PFAS blir brukt i en stor andel produkter, og derfor kan vi mennesker bli eksponert for stoffene en rekke steder.

Hva er PFAS?

PFAS er forkortelsen for per- og polyfluorerte alkylstoffer.  Stoffene er menneskeskapte og har blitt brukt globalt i stort omfang i industri- og husholdningsprodukter siden 1950. Det finnes flere tusen ulike PFAS, men de mest kjente er PFOA og PFOS som har blitt knyttet til flere alvorlige helseskader.  Stoffene har karbonkjeder hvor en eller flere av hydrogenatomene er erstattet med fluor. Bindingene mellom karbon og fluor er veldig sterke, som gjør stoffene stabile. Dette er en nyttig egenskap i produkter, da stoffene tåler endring i omgivelsene. PFOS ble forbudt i Norge og EU i 2008 og PFOA ble forbudt i Norge i 2014 (EU i 2020).

Hva brukes stoffene til?

I produkter benyttes PFAS for å gi vann- og fettavstøtende egenskaper. Eksempler på bruksområder er impregnering i tekstiler (blant annet regntøy), skismøring, teflonpanner, papir i kontakt med mat (micropopcorn), maling og emballasje. PFAS har også blitt brukt i brannslukningsskum for å slukke branner i flytende brennstoff (olje, plast og alkohol).

Skadevirkninger

Mennesker blir jevnlig eksponert for PFAS gjennom støv, personlige pleieprodukter, mat og drikkevann. På grunn av at stoffene er kjemiske og biologiske stabile, brytes de ikke ned i kroppene våre, og konsentrasjonen av PFAS øker over tid. Flere av PFASene har blitt vist å gi alvorlige effekter på hormonavhengige prosesser, slik som immun- og nervesystemet, reproduksjon og leverfunksjon. Det er også funnet en mulig sammenheng mellom PFAS og utvikling av kreft.

Vil du lære mer om PFAS i avfall?

Nomiko har lansert et kurs om PFAS i avfall. Les mer og meld deg på her.