Ftalater – brukes stoffene fortsatt i dag?

Ftalater er mykgjørere som ofte tilsettes i plast vi benytter i svært mange husholdnings- og byggematerialer. Flere typer ftalater har vist seg å være hormonforstyrrende og reproduksjonsskadelige. Likevel finner vi ftalater i nye produkter i dag.

Hva er ftalater?

Ftalater er en gruppe syntetiske stoffer som brukes som mykgjørere i plast, særlig i PVC-produkter. Stoffene gjør at materialet blir smidig, bøyelig og lett å bearbeide. Ftalater brukes også blant annet i vinylmaterialer som gulvbelegg og tapet, elektriske kabler og ledninger, barneleker, fugemasser, kosmetikk og enkelte tekstiler. Stoffene er ikke bundet fast i materialet og vil lekke ut med tiden.

Er ftalater farlige?

Det finnes flere ti-talls ulike typer ftalater. Flere ftalater er klassifisert som reproduksjonsskadelige og hormonforstyrrende. De kan påvirke utviklingen hos foster, forstyrre hormonbalansen hos dyr og mennesker, og skape problemer i vannmiljøet. Noen ftalater brytes sakte ned i naturen og hoper seg opp over tid. Hele gruppen med ftalater har enda ikke blitt klassifisert som farlig, og noen typer ftalater anses fortsatt som trygge å benytte i produkter.

Er ftalater lov å bruke i dag?

I EU og Norge er flere typer ftalater forbudte eller strengt regulerte. Noen forbud er rettet mot spesifikke produkter, slik som barneleker, EE-produkter, kosmetiske produkter eller materialer i kontakt med næringsmidler. Andre forbud gjelder alle produkter med enkelte unntak.

Selv om flere typer ftalater er forbudte, er det fortsatt tillatt å bruke andre ftalater som ikke har fått påvist farlige egenskaper i produkter i dag.

 

Konsekvenser ved stopp i renovasjonstjenester

God avfallshåndtering er vesentlig for å ha et velfungerende samfunn. De fleste tenker ikke over hvor samfunnskritisk renovasjonstjenester er, og legger først merke til det når avfallshåndteringen ikke fungerer som den skal. Hva er årsakene til at renovasjonstjenester kan stoppe opp, og hvilke konsekvenser kan det få?

Hvorfor kan det bli stopp?

Det er mange ulike scenarier som kan føre til at renovasjonstjenester ikke gjennomføres som normalt. Alt fra mindre hendelser som glatte vinterveier, bratte bakker og veiarbeid til mer omfattende hendelser som naturkatastrofer, epidemier og streik. I dag er det heller ikke utenkelig at renovasjonstjenester kan påvirkes av dataangrep, sabotasje av kjøretøy eller mangel på drivstoff eller strøm.

Konsekvenser ved stopp i innsamling av avfall

Det første man gjerne legger merke til om innsamling av avfall ikke foregår som normalt, er at avfallsbeholderne blir overfylte. Fugler og andre dyr forsyner seg av avfallet og drar det utover, som kan føre til ytterligere forsøpling rundt beholderne. Om avfallet inneholder matavfall og det er varmt i lufta, vil det gå kort tid før det begynner å lukte. Dessuten kan skadedyr, som kan være bærere av infeksjoner, tiltrekkes. Sannsynligheten for at det oppstår brann i avfallet økes ved større mengder avfall, høyere temperaturer og lenger lagringstid, som også er uheldig.

Hvordan kan man være føre var?

Som del av en realistisk beredskapsplan bør avfallsselskap ha gjennomført risikovurdering for stopp i renovasjonstjenester. I en slik risikovurdering identifiserer man først mulige scenarier og kartlegger hvor forberedt virksomheten er, for så å komme frem til risikoreduserende tiltak som kan iverksettes.

Ved å benytte erfaringstall kan man estimere mengder avfall som vil oppstå i ett gitt tidsrom. Videre kan man legge en plan for å være best mulig forberedt om renovasjonstjenestene skulle stoppe opp.

Hvor bør fokuset være?

Områdene man bør ha ekstra fokus på, er steder der det oppstår store mengder husholdningslignende avfall. Dette kan være helseinstitusjoner, skoler, barnehager, kantiner og restauranter, som ofte produserer store mengder avfall og som vanligvis har hyppige tømminger. I tillegg vil konsekvensene av opphopning av avfall i hovedsak være størst i tettbebygde strøk fremfor utenfor byer, der lagringskapasiteten ofte er større.

Risikoreduserende tiltak

Eksempler på risikoreduserende tiltak om det skulle bli stopp i renovasjonstjenester kan være å oppfordre innbyggerne i kommunen til økt kildesortering for å redusere mengden restavfall og å tilby avfallssekker om avfallsbeholderne blir fulle. For å sikre at avfallsmottaket har kapasitet til å håndtere avfall om det skulle bli stopp nedstrøms, bør mottaket ha skriftlig avtale om alternative nedstrømsløsninger.

Kontakt Nomiko om du ønsker bistand til å utarbeide risikovurdering knyttet til beredskap for ditt avfallsselskap.

Mandag 15. september kl. 10:00 åpner Kristin Runde Nomiko-uka med foredraget «Konsekvenser ved stopp i renovasjonstjenester», der hun forklarer hvordan avfallsselskap kan være føre var for å sikre best mulig beredskap. Mer informasjon og påmelding finner du her.