Tag Archive for: avfallskurs

Videregående dagskurs om farlig avfall – nivå 3

Etter stor etterspørsel fra bransjen og tidligere kursdeltakere lanserer Nomiko nå et nytt videregående kurs om farlig avfall – «Farlig avfall nivå 3».

Kurset skal bidra til å heve kompetansen blant ansatte som jobber med farlig avfall, øke forståelsen og bidra til at farlig avfall håndteres på en sikker måte. Kurset egner seg for alle som har erfaring med håndtering av farlig avfall, og som ønsker faglig påfyll, uavhengig om du jobber på avfallsmottak eller kommer i befatning med farlig avfall på andre måter i din arbeidssituasjon.

Kurset forutsetter at du har grunnleggende kompetanse om farlig avfall. Det er en fordel, men ikke et krav, at du har gjennomført Nomikos kurs Farlig avfall nivå 1 og Farlig avfall nivå 2 eller tilsvarende. Som for alle andre Nomiko-kurs kan kurset bestilles som bedriftsinternt kurs og kursdeltakerne får kompetansebevis som dokumenteter mottatt opplæring.

Kurset er bygget opp med lettfattelig kursmateriale med mange bilder, og holdes av kompetente og engasjerte kursholdere. Vi setter av god tid til oppgaver, gjennomgang, spørsmål og dialog.

Hva lærer du?

  • Hva kan vi forvente fremover – Nye regelverk, krav og teknologi, hva skjer i andre land, og hvilke stoffer vil det være fokus på fremover
  • Klassifisering av farlig avfall – hvilke hjelpemidler og metoder kan benyttes. Vi tar for oss utvalgte fraksjoner vi vet kan være utfordrende
  • Behandling – Hva skjer med innsamlet farlig avfall
    • Ombruk – Hva kan ombrukes, og hvilke stoffer er det omsetningsforbud mot
    • Hvilke fraksjoner kan materialgjenvinnes, energiutnyttes og hva deponere
  • Miljøkjemi – hvordan påvirker miljøgiftene naturen om de slipper ut i luft, vann og grunn
  • Eksponering av farlig stoffer – hvilke stoffer kan man bli eksponert for ved håndtering av farlig avfall og hvilke negative helseeffekter kan stoffene gi
  • Innføring i relevante regelverk

Kommende kurs finner du her.

Tar du imot avfall ved et deponi? Dette bør du kjenne til

Forsvarlig og kontrollert deponering av avfall er viktig for å ta vare på natur, mennesker og miljø. Som driftsansvarlig på et deponi er du ansvarlig for å vurdere om avfallet kan deponeres ved deponiet. For å kunne ta gode beslutninger, er det en forutsetning at avfallsprodusenten har utført en god basiskarakterisering av avfallet. Som mottaker, bør du derfor vite hva du skal se etter i dokumentasjonen som følger avfallet.

Basiskarakterisering – avfallsprodusentens ansvar

Basiskarakterisering er en prosess med mål om å forstå og dokumentere viktige egenskaper ved avfallet. For å ha kontroll og oversikt over hva som legges på deponi, er det krav om basiskarakterisering før avfallet leveres til et deponi.

Det er avfallsprodusenten som er ansvarlig for å utføre basiskarakteriseringen. For husholdningsavfall er det kommunen som er avfallsprodusent.

Deponiets kontrollansvar

Selv om en god basiskarakterisering er avfallsprodusentens ansvar, skal driftsansvarlig på deponiet vurdere om avfallet kan mottas.

En god basiskarakterisering er nødvendig for å ta gode beslutninger som driftsansvarlig på et deponi. På bakgrunn av basiskarakteriseringen kan deponiet vurdere om de har lov til å ta imot avfallet, tilstrekkelig kunnskap til å ta imot avfallet og om de har kapasitet til å ta imot avfallet.

Hva kjennetegner en god basiskarakterisering?

Delta på kurs om basiskarakterisering for å få en grundig innføring i hva som kjennetegner en god basiskarakterisering, og for å lære om hva du skal etterspørre om dokumentasjonen ikke er god nok. Neste kurs arrangeres 8. februar i Oslo.

Nomikos kursprogram – våren 2024

Vårens kursprogram er nå klart. Kursene gir faglig påfyll fra svært kompetente forelesere og nyttig erfaringsutveksling med kollegaer i bransjen. Alle deltakere mottar kompetansebevis som beskriver gitt opplæring, slik at dette kan dokumenteres overfor myndigheter og kunder.

Om kursene

Kursene holdes av engasjerte kursholdere med god formidlingsevne og solid erfaring fra fagområdene. Alle kurs blir evaluert. Evalueringene dokumenterer svært gode tilbakemeldinger på Nomikos kurs. En oversikt over alle kurs finner du her.

Fysiske kurs avholdes i fine lokaler hos Oslo kongressenter i Oslo sentrum (få minutters gange fra Oslo S). Toretters varmlunsj i restauranten og annen servering er inkludert.

Nettkurs – spar tid, penger og miljø

Det er stor interesse for våre nettkurs over Teams, og evalueringene viser at deltakerne er svært fornøyde, også med disse kursene. Deltakerne trekker frem at de sparer tid, penger og miljø, samtidig som kurset holder et høyt nivå. Deltakelse på nettkurs krever ingen datakompetanse, og ansatte kan gjerne sitte samlet og delta over storskjerm.

Bedriftsinterne kurs

Mange selskaper kjøper kurspakker med ett eller flere kurs fra Nomiko, der vi skreddersyr innholdet etter deres behov. Vi kan reise ut til bedriften og holde kurs, eller de kan holdes som nettkurs over Teams. Kontakt oss gjerne for et uforpliktende tilbud, vår erfaring er at det tar litt tid fra vi starter kursplanleggingen sammen med kunden til kurset avholdes.

 

Kommende kurs
 Dato Sted
Ombrukskartlegging av bygg 10. og 11. januar Microsoft Teams
Farlig avfall, nivå 1 23. januar Microsoft Teams
Minikurs om sortering og håndtering av batterier 25. januar Microsoft Teams
Introduksjonskurs om avfallsbransjen 6. februar Microsoft Teams
Basiskarakterisering 8. februar Oslo kongressenter
Miljøkartlegging av bygg og anlegg, nivå 1 13. og 14. februar Oslo kongressenter
Farlig avfall, nivå 1 15. februar Microsoft Teams
Minikurs om farlig byggavfall 4. mars Microsoft Teams
Ombrukskartlegging av bygg 5. og 6. mars Oslo kongressenter
Farlig avfall nivå 1 20. mars Oslo kongressenter
Farlig avfall nivå 2 21. mars Oslo kongressenter
Miljøkartlegging nivå 2, bygg og anlegg 9. april Microsoft Teams
Miljøkartlegging nivå 2, asbest 10. april Microsoft Teams
Byggavfall for ansatte på avfallsmottak 17. april Microsoft Teams
Asbest for ansatte på avfallsmottak 18. april Microsoft Teams
Basiskarakterisering 23. april Microsoft Teams
Minikurs om sortering og håndtering av batterier 7. mai Microsoft Teams
Farlig avfall nivå 1 29. mai Microsoft Teams
Farlig avfall nivå 2 30. mai Microsoft Teams
Miljøkartlegging av bygg og anlegg, nivå 1 3. og 4. juni Microsoft Teams
Minikurs om farlig byggavfall 11. juni Microsoft Teams

 

 

Basiskarakterisering – en prosess i fire steg

Alt avfall som legges på deponi skal basiskarakteriseres av avfallsprodusent før avfallet leveres til deponi. Denne prosessen kan deles inn i fire steg.

Hvis du lurer på hva basiskarakterisering er, kan du lese mer om det her.

Steg 1 – Vurdering av om avfallet kan deponeres

Det første man må gjøre, er å vurdere om avfallet kan deponeres. Det er ikke alt avfall det er tillatt å deponere, blant annet på grunn av innholdet av biologisk nedbrytbart materiale eller helse- og miljøfarlige stoffer som kan spres til omgivelsene. Det er dessuten beskrevet i avfallsforskriften at alt avfall i utgangspunktet skal behandles før deponering. Sortering, kverning og forbrenning er eksempler på behandling av avfall. Hvis avfallet kan deponeres, må det avgjøres hvilken deponikategori avfallet faller inn under. Kriterier og grenseverdier for hvilke typer avfall som tilhører de tre ulike deponikategoriene er beskrevet i avfallsforskriftens kapittel 9, deponering av avfall.

 

Steg 2 – Klassifisering og karakterisering av avfallet

Når man har foretatt en vurdering av om avfallet kan deponeres, skal avfallet klassifiseres og karakteriseres med mål om å beskrive avfallet best mulig. En viktig del av klassifiseringen er å tilegne avfallskoder til avfallet, slik at alle involverte vet hvilket avfall det er snakk om. I Norge benyttes en sekssifret EAL-kode i tillegg til et firesifret avfallsstoffnummer (fra NS 9431). Det skal også samles inn opplysninger om avfallets opprinnelse (hvor avfallet kommer fra, hvem som har produsert avfallet, hvilken prosess avfallet har gjennomgått) og informasjon om avfallets lukt, farge og konsistens. Videre skal det gjøres en vurdering av om avfallet må prøvetas for å avgjøre om det er farlig avfall eller ikke.

På bakgrunn av klassifisering og karakteriseringen kan man avgjøre om avfallet er farlig avfall, ordinært avfall eller inert avfall.

 

Steg 3 – Prøvetaking og analyse

Hovedregelen er at avfall til deponi skal testes, for å se hva som skjer med avfallet over tid. Ved krav om testing undersøkes det i hvilken grad ulike tungmetaller kan spres til omgivelsene fra avfallet. Innholdet av karbon blir også målt, for å vurdere om avfallet er biologisk nedbrytbart.

Det finnes likevel unntak der det ikke stilles krav til testing, som er beskrevet i avfallsforskriftens kapittel 9. Dette gjelder blant annet ordinært avfall som skal legges på deponi for ordinært avfall, og rene fraksjoner med inerte materialer som murstein, glass og keramikk. Det stilles heller ikke krav til testing av stabilt ikke-reaktivt asbestavfall som ikke inneholder andre farlige stoffer enn bundet asbest, da det er kjent at dette er farlig avfall og skal legges i egen deponicelle.

 

Steg 4 – Dokumentasjon

Opplysningene som innhentes når man utfører basiskarakteriseringen sammenstilles i et dokument som står som et sammendrag fra basiskarakteriseringen. Flere deponier har egne, elektroniske versjoner, så ta kontakt med deponiet før levering. Deponiet skal uansett kontaktes i forkant for å sikre at de har kapasitet og tillatelse til å ta imot avfallet. Sammendraget skal fylles ut før levering, og leveres til deponiet sammen med avfallet. Driftsansvarlig ved deponiet skal oppbevare et eksemplar av sammendraget i hele deponiets levetid, inkludert etterdriftsfasen.

Ønsker du å lære mer om deponering av avfall og basiskarakterisering? Nomiko holder både fysiske og digitale kurs. Les mer her.

Hva er basiskarakterisering av avfall til deponi?

Alt avfall som skal deponeres, må basiskarakteriseres før levering til deponi. Basiskarakterisering er en prosess alle entreprenører, deponieiere og ansatte på avfallsmottak bør kjenne til. En god basiskarakterisering bidrar til en trygg og forsvarlig håndtering av avfallet, og sikrer at deponiet kan gjøre en tilfredsstillende mottakskontroll.

Hva er basiskarakterisering?

Basiskarakterisering er en prosess med mål om å forstå og dokumentere viktige egenskaper ved avfallet. For å ha kontroll og oversikt over hva som legges på deponi, er det krav om at basiskaraktering før avfallet leveres til et deponi.

På bakgrunn av basiskarakteriseringen kan deponiet vurdere om de har lov til å ta imot avfallet, tilstrekkelig kunnskap til å ta imot avfallet og om de har kapasitet til å ta imot avfallet.

Hvem er ansvarlig for å utføre basiskarakterisering?

Det er virksomheten som genererer avfallet, avfallsprodusenten, som er ansvarlig for å utføre basiskarakteriseringen. For husholdningsavfall er det kommunen som er avfallsprodusent. I tilfeller der avfallet sendes til forbehandling, er det virksomheten som utfører forbehandlingen som overtar ansvaret for basiskarakterisering. Formålet med forbehandling er å gjøre avfallet lettere å håndtere og bedre egnet til å deponere. Eksempler på forbehandling er sortering, kverning, forbrenning og nøytralisering.

Hvordan gjennomføres en basiskarakterisering?

Basiskarakterisering av avfall som skal legges på deponi kan deles inn i fire steg:

Steg 1 – Vurdering av om avfallet kan deponeres

Steg 2 – Klassifisering og karakterisering av avfallet

Steg 3 – Prøvetaking og analyse

Steg 4 – Dokumentasjon

Her kan du lese mer om de fire stegene.

Nomiko holder kurs om basiskarakterisering. Mer informasjon om kurset finner du her.

Introduksjonskurs om avfallsbransjen

Etter ønske fra bransjen utarbeidet Nomiko i 2018 «introduksjonskurs om avfallsbransjen», som har blitt et svært populært kurs. Kurset gir deltakerne en unik mulighet til å øke kompetansen om innsamling, håndtering og behandling av avfall og om hvordan avfallsbransjen er organisert.

Mange av kursene i avfallsbransjen er tilpasset de som jobber med mottak og håndtering av avfall, mens det er få kurs med faglig innhold som kan passe alle ansatte i et avfallsselskap, også kontormedarbeidere, styremedlemmer mm.

Introduksjonskurset om avfallsbransjen gir deltakerne god innsikt i hvordan avfallsbransjen er bygd opp, kommunens ansvar både når det gjelder innsamling av husholdningsavfall, kildesortering og finansiering, og ikke minst hvordan de ulike innsamlede avfallsfraksjonene materialgjenvinnes eller behandles. Kurset tar også for seg hvilke returordninger som finnes, og hvordan disse fungerer. At de ansatte får økt kompetanse og forståelse for hvordan avfallsbransjen fungerer, vil kunne resultere i både mer motiverte medarbeidere og fornøyde kunder.

Kurset har en varighet på 4,5 time og passer for godt for både kontoransatte, vektoperatører, personell på ramper, nyansatte, lærlinger, de på kundesenteret og andre som ønsker å lære mer om avfallsbransjen.

Neste introduksjonskurs om avfallsbransjen avholdes som nettkurs 27. september. Les mer om kurset og meld deg på her.

Nomikos kursprogram – høsten 2023

Nomiko har satt opp rekordmange kurs høsten 2023, både fysiske og digitale. Kursene gir faglig påfyll fra svært kompetente forelesere og nyttig erfaringsutveksling med kollegaer i bransjen. Alle deltakere mottar kompetansebevis som beskriver gitt opplæring, slik at dette kan dokumenteres overfor myndigheter og kunder.

Om kursene

Kursene holdes av engasjerte kursholdere med god formidlingsevne og solid erfaring fra fagområdene. Alle kurs blir evaluert. Evalueringene dokumenterer svært gode tilbakemeldinger på Nomikos kurs. En oversikt over alle kurs finner du her.

Fysiske kurs avholdes i fine lokaler hos Oslo kongressenter i Oslo sentrum (få minutters gange fra Oslo S). Toretters varmlunsj i restauranten og annen servering er inkludert.

Nettkurs – spar tid, penger og miljø

Det er stor interesse for våre nettkurs over Teams, og evalueringene viser at deltakerne er svært fornøyde, også med disse kursene. Deltakerne trekker frem at de sparer tid, penger og miljø, samtidig som kurset holder et høyt nivå. Deltakelse på nettkurs krever ingen datakompetanse, og ansatte kan gjerne sitte samlet og delta over storskjerm.

Bedriftsinterne kurs

Mange selskaper kjøper kurspakker med ett eller flere kurs fra Nomiko, der vi skreddersyr innholdet etter deres behov. Vi kan reise ut til bedriften og holde kurs, eller de kan holdes som nettkurs over Teams. Kontakt oss gjerne for et uforpliktende tilbud, vår erfaring er at det tar litt tid fra vi starter kursplanleggingen sammen med kunden til kurset avholdes.

 

Kommende kurs
 Dato Sted
Minikurs om sortering og håndtering av batterier 30. august Microsoft Teams
Ombrukskartlegging av bygg 12. og 13. september Oslo kongressenter
Farlig avfall, nivå 1 14. september Microsoft Teams
Minikurs om farlig byggavfall 26. september Microsoft Teams
Introduksjonskurs om avfallsbransjen 27. september Microsoft Teams
Ombrukskartlegging av bygg 10. og 11. oktober Oslo kongressenter
Miljøkartlegging av bygg og anlegg, nivå 1 16. og 17. oktober Oslo kongressenter
Basiskarakterisering 17. oktober Oslo kongressenter
Minikurs om sortering og håndtering av batterier 19. oktober Microsoft Teams
Byggavfall for ansatte på avfallsmottak 24. oktober Microsoft Teams
Asbest for ansatte på avfallsmottak 25. oktober Microsoft Teams
Farlig avfall nivå 1 1. november Oslo kongressenter
Farlig avfall nivå 2 2. november Oslo kongressenter
Miljøkartlegging av bygg og anlegg, nivå 1 7. og 8. november Microsoft Teams
Ombrukskartlegging av bygg 9. og 10. november Microsoft Teams
Miljøkartlegging nivå 2, bygg og anlegg 22. november Microsoft Teams
Miljøkartlegging nivå 2, asbest 23. november Microsoft Teams
Farlig avfall nivå 1 28. november Microsoft Teams
Farlig avfall nivå 2 29. november Microsoft Teams
Minikurs om sortering og håndtering av batterier 4. desember Microsoft Teams
Minikurs om farlig byggavfall 4. desember Microsoft Teams
Basiskarakterisering 5. desember Microsoft Teams
Ombrukskartlegging av bygg 5. og 6. desember Oslo Kongressenter
Byggavfall og avfallsplaner 7. desember Microsoft Teams

 

 

Asbestplater – mye mer enn eternitt

Flere vil nok i dag kjenne igjen typiske tak- og fasadeplater med asbest, kalt eternittplater. På tak er det gjerne bølgeeternitt som er mest gjenkjennelig og på fasade har vi kvadratiske eternittplater i ulike størrelser. Det mange derimot ikke er klar over er at asbest også har blitt benyttet i svært mange andre ulike bygningsplater.

Til tross for at det er over 40 år siden asbest ble forbudt i Norge, er det fortsatt en betydelig mengde asbestholdige materialer igjen i norske bygg.

Nesten hver gang vi i Nomiko miljøkartlegger eldre bygninger hvor det er montert asbestplater, ser vi at håndverkere tidligere har foretatt inngrep som hulltaking og boring i platene i forbindelse med vedlikeholdsarbeid. Platene har tydelige sår etter inngrepene som fører til økt risiko for frigjøring av asbestfibre og kan være helseskadelige for de som oppholder seg i bygningen. Inngrepene har mest trolig blitt utført av personell som ikke har kunnskap og kompetanse om asbestholdige materialer, og som dermed utsetter seg selv og andre for eksponering av asbestfibre. Dette er uheldig.

Det som derimot er positivt er at Nomiko flere ganger de siste årene har blitt leid inn til ulike VVS-firma og elektroinstallatører for å holde kurs om asbest, asbestholdige materialer og HMS. Vi ser tydelig at arbeidsgiver ønsker å gi de ansatte økt kompetanse, og det er bra. Her kan du lese mer om tre-timers kurset om asbest som vi holder for håndverkere.

Nedenfor kan du lese om noen vanlige asbestplater som har blitt brukt i norske bygg.

Asbestolux
Asbestolux er bygningsplater brukt innvendig i bygg, og er gjerne montert som brannhemmende plater. Platene befinner seg ofte i tilknytning til tekniske rom som tak- og veggplater. Asbestoluxplater er gråhvit på farge og kan minne om gipsplater. Asbestoluxplatene er litt hardere og er gråere på farge enn gips, og har ikke papirlaget som er karakteristisk for gipsplatene. Vær oppmerksom på at asbestoluxplater lett blir ødelagte, de er porøse, og kan avgi mye asbestfibre. Asbestoluxplater er mykere plater som kan være spikret fast.

Bølgeeternitt
Eternitt bølgeplater benyttet som taktekking. Steinharde plater med bølgefassong. Bølgeeternitt er også benyttet som fuktsperre og er da nedgravde rundt grunnmur.

Eternitt
Eternittplater finnes i mange ulike størrelser og tykkelser og er benyttet både innvendig og utvendig på bygg. Eternitt er steinharde plater som er festet med skruer. Eternittplatene er ofte ruglete i overflaten. På det øverste bildet ser du eternitt som fasadeplater. På det nederste bildet ser du en eternittkanal som er brukt som forskaling ved støping av påle eller søyle.

Internitt
Internittplater er harde asbestplater som ofte er benyttet som vindsperre og fuktsperre. Internittplatene kan være tynne, kun noen få millimeter tykke. På bildet ser du internittplaten bak eternittplate på fasade.

Metallplater med asbestbelegg – Robertsonplater
Noen eldre metallplater er belagt med et tynt, asbestholdig sjikt. Asbesten ligger under lakk/maling. Platene ser ut og føles som metallplater, men ved å skrape vekk den øverste malingen/lakken vil man komme til et asbestholdig belegg som er påsmurt selve metallplaten.

Pernitt
Pernittplatene er typisk 60 cm brede semiharde veggplater som er benyttet innendørs. Pernitt kan også finnes som innvendige takplater. Pernittplatene har tydelige skjøter mellom platene og er festet med skruer.

Dette var som nevnt noen eksempler på asbestholdige plater. Les også våre blogginnlegg om Asbest i gulvbelegg – kan du se forskjell? og Endring i regelverket om asbest.

Nomikos asbestkurs

Ønsker du å lære mer om asbest? Vi tilbyr tre ulike kurs om asbest som kan holde både fysisk og digitalt.

Isolasjonsmaterialer med KFK/HKFK-gasser

Isolasjonsmaterialer kan være tilsatt ulike stoffer som gjør at de skal håndteres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Et eksempel er isolasjonsmaterialer med KFK/HKFK-gasser.

Hva er KFK/HKFK-gasser?

Klorfluorkarboner (KFK) og hydroklorfluorkarboner (HKFK) er industrielt fremstilte gasser som er svært skadelige for miljøet. KFK ble tatt i bruk i Norge på 1960-tallet, og ble brukt blant annet som kjølemiddel i kjøleskap og frysere, som drivmiddel i spraybokser og som blåsemiddel i isolasjon. I 1991 kom det et forbud mot å bruke KFK-gass, og HKFK erstattet bruken frem til og med 2002. Etter dette har det vært forbudt å bruke KFK/HKFK-gasser i Norge.

Hvorfor er KFK/HKFK-gasser skadelige?

På jorda er gassene svært stabile, men når de stiger opp i stratosfæren bryter de ned ozonlaget, som beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling. KFK- og HKFK-gasser bidrar også til økt drivhuseffekt. Gassene er ikke direkte giftige for mennesker å puste inn, men kan likevel være dødelig i store mengder siden gassene fortrenger oksygen.

Eksempler på isolasjonsmaterialer produsert frem til og med 2002 som kan inneholde KFK/HKFK-gasser

I plater av ekstrudert polystyren (XPS-plater) kan det være innkapslet KFK/HKFK-gasser. XPS-plater er trykkbestandige plater i ulike farger som ofte er brukt i fuktige områder under og rundt bygg. XPS-plater kan også inneholde bromerte flammehemmere.

Polyuretanskum (PUR-skum) brukes som isolasjon og tettemasse blant annet mellom karmer og vegger og i rør- og kabelgjennomføringer. KFK/HKFK-gasser ble tidligere brukt som drivgass når skummet ble sprøytet ut.

Sandwichelementer med KFK/HKFK-holdig PUR-skum kan finnes blant annet i kjølerom og garasjeporter. Vær oppmerksom på at ikke alle sandwichelementer har PUR-skum som isolasjon mellom platene, det kan også være benyttet mineralull. Mineralull er ikke farlig avfall.

Håndtering og behandling av avfall med KFK/HKFK-gasser

Materialer med KFK/HKFK-gasser skal håndteres som farlig avfall om konsentrasjonen av disse gassene er over 1000 mg/kg. Materialene skal ikke knuses. Det er kostbart å behandle avfall med KFK/HKFK-gasser, så det kan lønne seg å ta prøve av materialet om det er snakk om store mengder. Avfall med KFK/HKFK-gasser blir sendt til forbrenning i trykkammer som sørger for at gassene blir samlet opp og destruert.

 

Vil du vite mer? Sjekk ut våre kurs om byggavfall for ansatte på avfallsmottak og miljøkartlegging av bygg og anlegg, nivå 1.

Viktige endringer for miljøkartleggere i TEK17 og SAK10

Direktoratet for byggkvalitet har gjort vesentlige endringer i byggteknisk forskrift (TEK17) og noen endringer i byggesaksforskriften (SAK10). Endringene i TEK17 omfatter blant annet kapittel 9 – ytre miljø, som berører alle som skal miljøkartlegge eller utarbeide avfallsplan.

Kort oppsummert gjelder endringene at det skal utarbeides avfallsplan og rapport fra miljøkartlegging for alle rive- eller rehabiliteringstiltak som genererer mer enn 10 tonn avfall eller er over 100 kvm BRA. Det er krav om at 70 prosent av byggavfallet skal sorteres i rene fraksjoner. For enkelte typer bygninger skal det utarbeides rapport fra ombrukskartlegging i tillegg til rapport fra miljøkartlegging. Endringene er innført med virkning fra 1. juli 2022 og med en overgangsperiode på ett år.

 

Nedenfor presenteres paragrafene i SAK10 og TEK17, kap. 9, hvor det er gjort endringer. Endringene i regelverket er markert med rød skrift. Kommentarer og forklaringer fra Nomiko er skrevet i grønt.

 

 Endringer i TEK17

§ 9-2. Helse- og miljøfarlige stoffer

Det skal velges produkter uten eller med lavt innhold av helse- eller miljøfarlige stoffer.

En presisering av miljøfarlige stoffer.

 

§ 9-5. Byggavfall og ombruk

(2) Det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering når dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme.

 

§ 9-6. Avfallsplan

1) For følgende tiltak skal det utarbeides en avfallsplan som gjør rede for planlagt håndtering av byggavfallet fordelt på ulike avfallstyper og mengder:

d) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, endring eller riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygg og rivningsavfall.

Krav til avfallsplan der tiltaket genererer mer enn 10 tonn avfall, som nå blir gjeldende også for bygninger. Krav til avfallsplan for nybygg, påbygg mm. over 300 kvm BRA og krav til avfallsplan for riving og rehabilitering over 100 kvm BRA gjelder som tidligere.

 

§ 9-7. Kartlegging av farlig avfall, bygningsfraksjoner som må fjernes og materialer som er egnet for ombruk. Krav til rapportering

(1) For tiltak i eksisterende byggverk skal det foretas kartlegging av bygningsdeler, installasjoner og lignende som kan utgjøre farlig avfall etter avfallsforskriften. Det samme gjelder andre bygningsfraksjoner som avfallsforskriften stiller krav om å fjerne.

(2) For tiltak nevnt i § 9 6 første ledd bokstav b til d skal det utarbeides en egen rapport fra miljøkartleggingen.

(3) For søknadspliktige tiltak nevnt i § 9 6 første ledd bokstav b til d skal det for eksisterende boligblokk og yrkesbygning kartlegges om noen av bygningsfraksjonene som skal fjernes, er egnet for ombruk. Det skal utarbeides en egen rapport fra ombrukskartleggingen.

(4) Rapporten fra miljøkartleggingen skal minst inneholde opplysninger om

a) hvem kartleggingen er utført av
b) dato for kartleggingen
c) byggeår og tidligere bruk, hvis dette er kjent
d) resultat av representative materialprøver og analyser
e) forekomsten og mengden av farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes, fordelt på type
f) plassering av farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes i byggverket, angitt med bilde eller tegning der det   kan være tvil
g) hvordan farlig avfall er identifisert gjennom merking, skilting eller andre tiltak
h) hvordan det farlige avfallet og andre bygningsfraksjoner som må fjernes, er planlagt fjernet
i) hvor det farlige avfallet er planlagt levert
j) alle funn av farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes, sammenstilt i en tabell.

(5) Rapporten fra ombrukskartleggingen skal minst inneholde opplysninger om

    a) hvem kartleggingen er utført av
    b) dato for kartleggingen
    c) navn på kommune, gnr. og bnr.
    d) byggeår og tidligere bruk, hvis dette er kjent
    e) forekomsten av, mengden av og typen materialer eller bygningsfraksjoner egnet for ombruk, samt vurdering av   restlevetid
    f) opprinnelig byggevaredokumentasjon, hvis dette finnes
    g) alle identifiserte materialer eller bygningsfraksjoner egnet for ombruk sammenstilt i en tabell i henhold til Norsk   Standard NS 3451:2022 Bygningsdeltabell og systemkodetabell for bygninger og tilhørende uteområder.

Regelverket benytter ikke lenger benevnelsen miljøsaneringsbeskrivelse, men «rapport fra miljøkartlegging». Kravet til miljøkartlegging og utarbeidelse av rapport fra miljøkartlegging gjelder for alle eksisterende bygg hvor tiltaket fører til krav til avfallsplan (mer enn 100 kvm BRA, eller mer enn 10 tonn avfall).

For eksisterende boligbygg eller yrkesbygning hvor tiltaket fører til krav til avfallsplan (mer enn 100 kvm BRA, eller mer enn 10 tonn avfall), skal det gjennomføres en egen ombrukskartlegging og utarbeides en rapport fra ombrukskartleggingen. Det stilles ikke krav til erklæring av ansvarsrett for ombrukskartleggingen, slik det fortsatt gjør for miljøkartlegging.

 

§ 9-8. Avfallssortering

Minimum 70 vektprosent av avfallet som oppstår i tiltak etter § 9 6 første ledd skal sorteres i rene avfallstyper, og alt avfall skal leveres til godkjent avfallsmottak, ombruk eller direkte til gjenvinning.

Kravet økes fra 60 til 70 prosent sortering i rene fraksjoner.

 

§ 9-9. Sluttrapport for faktisk disponering av avfall

For tiltak etter § 9 6 første ledd skal det utarbeides en sluttrapport som viser faktisk disponering av avfallet, fordelt på ulike avfallstyper og avfallsmengder. Levering til godkjent avfallsmottak, ombruk eller direkte til gjenvinning skal dokumenteres.

 

Endringer i SAK10

§ 5-5. Dokumentasjon som skal foreligge i tiltaket

h) avfallsplan, dokumentasjon på faktisk disponering av avfallet og rapport fra miljøkartlegging, byggteknisk forskrift § 9 6, § 9 7 og § 9 9.

 

§ 8-1. Ferdigstillelse av tiltak

(4) Der det kreves gjennomføringsplan, jf. § 5 3, skal denne vedlegges søknad om ferdigattest og midlertidig brukstillatelse. Der det kreves avfallsplan eller rapport fra miljøkartlegging, jf. byggteknisk forskrift § 9 6 og § 9 7, skal sluttrapport som dokumenterer faktisk disponering av avfallet vedlegges søknad om ferdigattest.

Rapport fra miljøkartlegging skal være tilgjengelig i tiltaket i tillegg til avfallsplan.

 

§ 12-2. Ansvarlig søkers ansvar

12-2 e) å påse at det blir utarbeidet avfallsplan, rapport fra miljøkartlegging, rapport fra ombrukskartlegging, sluttrapport for avfallshåndtering og innhentet dokumentasjon for faktisk disponering av avfall.

12-3 c) at det blir utarbeidet nødvendig prosjektering som grunnlag for avfallsplan og rapport fra miljøkartlegging

 

Ble det mye å sette seg inn i?

Da kan det være lurt å melde seg på våre kurs som er oppdaterte på alle endringene. Nomiko tilbyr kurs om byggavfall og avfallsplaner, miljøkartlegging nivå 1, miljøkartlegging nivå 2 og asbestkartlegging. Våre kurs er utviklet over mange år og er tilpasset og godt egnet for miljøkartleggere, rådgivere, entreprenører, etc. Nomiko utfører også miljø- og asbestkartlegging dersom det er ønskelig å få en fullstendig kartlegging av eksisterende bygg.